Jan-Eilert Pedersen- blogg

Fra orgasme til foråtnelse

2012-01-09T12:08:00.005+01:00

Livets ytterpunkter:
Fra orgasme til foråtnelse
Livssyklusens begynnelse og slutt
Det andre ligger i mellom

Dette kom jeg til å tenke på i dag.

Foto: Orgasmen: Fiskeørnparring, Gransherad- Telemark. (2010) 700mm f/9 @ 1/400s

Foto: Foråtnelsen: Sockey- salmon, Russian River- Alaska (2011) 500mm f/4 @ 1/400s

Video: En lite klipp fra Alaska (Se mer? Sjekk også dette: http://youtu.be/moTXuo-IeqA )

Sigvald- Tinnsjøens siste roar

2011-12-15T14:04:00.002+01:00

I følge Sigvald e han siste roar på Tinnsjøen.

Det heng ingen motor bak på prammen hans.

Han ror mest frå Finnekåsa til Grotbekkhytta

Det e etter hått eg kan sjå. -Kanskje; åttehondremeter eller så!

Eg e ein mosegrodd gåmmål kar

2011-11-04T12:37:00.002+01:00

P1, LUNGEMOS OG STILONGS

Eg e ein mosegrodd gåmmål kar
Likar p1, lungemos og stilongs
Eg likar ikkje Ptris forferdelege mas
Eg syns moderne ting e noko frykteleg kjas

Eg brukar stilongs heile året eg.
Moderne folk kan ikkje kle seg.
Småsko i regnvær, barhua i vind
Sitt inne og klågår over forkjølelsen sin.

J-EP 2011

Fleire dikt finnes under "Småtekster og dikt".

En granshering som jeg portretterer. Her fra februar 2009. (85mm @f/4)

NÅR LIVET BLI FE LETT SÅ RÅTNAR DU PÅ ROT

2011-10-30T17:57:00.002+01:00

NÅR LIVET BLI FE LETT SÅ RÅTNAR DU PÅ ROT

Når livet bli fe lett så råtnar du på rot
Det e mykje visdom i det
Nokon syns at arbeid e no herk
Dei vil heller øtå medisin fe ell slags mogleg verk
Det kankje vørå særleg smart det

Når kroppen e sliten har du ikkje tid til å tenke
Det e mykje visdom i det
Psykolog, lykkepillar, rulletråpp. Slikt skal vørå greit
Storbyferie, sydenturar og mat som gjer deg feit.
Hått ska no slikt vørå te?

Ledigång e rotent te elt vondt, heites det
Det e mykje visdom i det
Sjå på damun og kjøre Storgata upp og ned.
Gå heime å trå og kjøpe ferdig hogd ved.
Det finnes da ingen meining i det

Viljen er halve verket, heites det
Det e mykje visdsom i det.
Det gjeld å ha tiltak og tåle å ha vondt.
Litt smerte skal ein kjenne når dagen bli skomt
Ingen har no stryki med ta det.

J-EP 2011

Foto: Portrett av tømmerhogger Steinar Høyseth frå Hovin

Bryllup- Anita og Mike gratulerer

2011-09-21T10:06:00.000+02:00

Systra mi Anita gifta seg i sumar: 02.07.2011. Eg har ikkje hatt tid til å sett på bileta noko særleg fyri nå. Men det e koseleg å sjå bileter frå ein slik dag. Sjølv om helsinga på bloggen kjem seint, så kjem han godt.

Gratulerer så mykje! Til lykke med kjærleiken og framtida!

J-EP

William

2011-09-13T22:11:00.000+02:00

Legger ut et par bilder av en kompis av meg. Jeg fotograferte han i sommer. Jeg er onkelen til William. Han er en fin fyr.

Foto: 5d mark II, EF: 50mm /1,2

Putta i bås som ein sosial kar

2011-09-09T09:00:00.004+02:00

EIN GRONN KAMELON

Det var ikkje det at eg ikkje konne fortelle deg,

men du var ikkje interessert i å bli kjent med meg.

Du var fornøyd slik som det var;

Eg var putta i bås som ein sosial kar.

Eg har fleire sidur skjønnar du.

Sikkert fleire enn du sku tru.

Så eg bestemmer sjølv håkken eg e.

Ein kamelon som nokon gonger vil vørå i fred.

I gronnast vatn e det størst fisk, heites det.

Nei da. Det gjær da ikkje det!

Men det sku du nok tru, om det kom frå meg.

Ikkje at djupe tankar fekk åle seg.

Fe deg så e eg ein munter og livat kar.

Ein jordnær og enkel stakkar.

Der ord flyt lett som rennande vatn.

Men der det e kort veg upp til overflatn.

Eg plågå servere ganske mykje til deg.

Så etterkvart trudde du: At du kjente meg.

Det passa i gronn grætt fe meg.

Så slutta eg deile fleire sidur av meg.

Satt bærre der å gossa meg.

Så på da du dømte meg.

Eg tenker at d e vel slik det e.

E ikkje lei eller sur fe det.

J-EP 2011

(Foto: Havørn / Lofoten: 1ds mark III, EF: 16-35 f/2,8 @35mm. Kamerainstillinger: 1/1250 sek @f/4 blits. Tatt i farge. Konvertert til sort/hvit. Tilført litt mer støy i ettertid i denne versjonen.)

Gregar

2011-09-05T16:51:00.008+02:00

FOTO: Gregar på Moen. 5D mark II. EF 50mm f/1,2. 1/8000 sec @ f/1,2 – iso 200

ALASKA- feber

2011-08-25T07:36:00.001+02:00

Alaskaturen gjeng mot slutten. Mange upplevelsar. Mange ok bilde og mykje dårleg. For meg var upplevelsane viktigst på denne turen. Hadde bestemt meg for å være Alaska og U.S.A – turist. Det har jeg vært! (Begynner å bli feit).

Tenker tilbake på bjønnemøter. Dei blei det mange av. Hadde au nokre fine møter med landskapet i Denali- området. Men må nok tilbake dit. Landskap e vanskeleg å jobbe med. Krever konsentrasjon og tid. Må nok tilbake dit.

Å reise sammen med seks andre fotografer var nytt for meg. Eg plågår å rote mest rondt aleine. Det var ein fin upplevelse. Selskapet har vore av det beste og det har vore ein glede å bli kjent med gutta.

Legg ut nokre bilde av høgdepunkta på turen. Laksefiskande bjønn, binne som ammar ungar og vakkert landskap. Det kjem eg til å hugse. Dårlege upplevelsar har det ikkje vore, sjølv om ein naturfotograf altid ynskjer seg meir. Blir aldri heilt fornøyd. I alle fall i augeblikk der me skal fryse augeblikket.

Mygg har me meir av på Tinnoset. Så det har ikkje plågå meg. (Sjølv om eg ikkje konne la være å kjøpe eit myggmiddel med 99% DEET som ein suvenir). Det gjeng mot haust her borte nå, så slik sett var me heldige, når det kjem til den plaga.

I følge ein del av dei andre guttane har dyrelivet vore onder pari, men det har ikkje plaga meg. Upplevingane kjem tettare enn på mine turar. Trur man får raskt Alaska- feber av slikt som detta her. Hadde eit uhell med kamera etter fyrste viku og det har hemma meg litt fotografisk. Skulle absolutt hatt 5d mark II å jobbe med landskapsfotograferinga.

Det var ei kort uppsummering. Fær sjå om eg arbeider litt med bildematrialet når eg kjem heim, men har mykje anna som har lagra seg upp au. Byrjar å glede meg til å arbeide med ved.

J-EP

PS: Bildene er gjort på min laptop, som er vanskelig å vurdere mhp mellomtoner. (Så det får bli det det blir). Bildene er klikkbare i større versjoner.

ALASKA

2011-08-21T23:49:00.001+02:00

Me er i Alaska. Bent Olsen, Ole Petter Drangsholdt, Kjell Germeten, Tom Dyring, Kjell Erik Moseid og meg selv.

Borte i tømmerkoia ved Maclaren- river ligger gutta og sev. Kvilar ut etter ein sein kveld og ein tidleg morgon. På dagtid e lyset kleint. Dyra slappar au av nå og e mindre aktive. Da e det lurt å få seg ein blund på auge. Ellers e det travelt. Me jaktar me kamera. Søker å fryse et augeblikk i naturen. Eit brøkdel av eit sekund som utrykker det me ynskjer. Slik e me like fotografane. Men me e au forskjellige. Ynskjer ulike utrykk og fryse augeblikket på ulike måtar. Nokre bruker vidvinkelen meir enn andre.

Landet er fullt av vilt her uppe. Elg, rein, gaupe, bjønn og mykje anna. Landskapet e like vilt og fargene gjeng over i haust.

Kjell Eirik Moseide og meg sjølv jobber over laptopen på ei enkel kro. Bikkjun flyg inne, det e møkkete og det e klein hestepop på radion. Men kaffin e god. Så me klågår ikkje. Kjell Eirik jobbar me nokre bileter av ei kvithodeørn. Eg ser på nokre bjønnebilder. Kjell Eirik meinte snorkinga blei fe hard i tømmerkoia. Eg kjenner meg utvilt og ynskjer ikkje snu døgnet. Dessuten sovna eg eit par timar på post i dag tel morgon. Me sitt å skravlar om moglegheitane me har. Om me skal padle litt kano i elva uppover her, eller om me skal kjøre langs Denali Highway når kveldsljoset legg seg over landet.

Humøret blandt fotografene e god. Sjølv om lukta byrjar å bli stram inne i den trange koia. Humoren gjeng gradvis over i brakke humor av den enkle typen. Ein må sjølvsagt passe seg au, fe dersom nokre fær moglegheit til å mobbe kompisen så grip han den straks. Latteren heng laust.

Eg sitt å kikkar litt på eit bilde av to bjønnungar som leikar i ein bekk. På upplevingar som me har bak kånn, men som pcn e full av. Fe eit godt liv bjønn ute i Lake Clark National park må ha det. Godt med mat. Skjell, laks og saftig elvegrass og grassletter fult av grønne godsaker. Eg sitt å filosoferar over upplevelsar med vaksen grizzly med ungar på eit par meters hold. Dei upplevingane var det mange av. Ingen hadde våpen. Ingen hadde pepperspray. Upplevelsane når ein 400 kgs vaksen grissly kjem i mot så vasspruten stend rondt han. Før han slær ein laks eller tek ein anna retning. Eller da me hadde upp mot 7 bjønn rondt kånn då me fotografera. Eller då binna amma ungen sin foran kånn på 10 meters hold. Eg sitt å tenker på detta i dag: 21. august. Bjønnejakta startar i Noreg i dag.

Og så sitt eg å filosoferar rondt håffe me ikkje tek kån råd tel at landet skal ha bjønn og rovdyr. Og håffe så mange e redde. Ringer etter redningshelikopter fe at dem e så heldige å møte bjønn. Folk trur vist nok at bjønn e i skogen fe å øtå dem upp. – Da hadde bjønn blitt mager, tenker eg. Mens eg ser gjennom bildene. Korte augeblikk av møter med norsk og skandinavisk bjønn snik seg inn i medviten. Fleire av dem på like kort hold som her borte i Alaska. Alle like fredfylte.

Så deilar eg mine tankar med Kjell Eirik som tenker det samme. Og så pratar me om dettan med rovdyrfrykt ein stund og ristar på hodet.

Men nå vil eg drekke kaffi. Så skal me ut att. Snakkas.

PS: Bent Olsen bloggar au frå turen på http://bentolsen.blogspot.com og eg på mobilbloggen min frå telefon på: http://m.villmarkshistorier.no (Bilete e kanskje ikkje heilt bra frå laptopen, men det fær bli som det bli nå ondervegs)

SNIKKARBILEBLUES

2011-08-05T13:13:00.001+02:00

Det er bluesfestival på Notodden om dagen. Det er et rikt bluesmiljø på Notodden. Musikalsk er det mykje bra. Svært bra! Diverre florerar det av kjedelege U.S.A. - inspirererte tekstar. Gjesp! Høyrer eg stadnavnet Mississippi ein gong tel, trur eg at eg må spy. Eg finn det kjedeleg og lite gjevande. Det fins sjølvsagt nokre tekstforfatterar som har norske tekstar til blues: Kåre Virud er ein av dem. Eg skulle ynkskje meg skikkeleg blues i samme kvalitet som tekstane til: Arne Moslåtten (Hellbillies), Stein Torleif Bjella, Odd Nordstoga, Bjørn Eidsvåg, Erik Bye, Alf Prøysen fe å nevne nokre favorittar. Nokre skikkelege vakre lyriske tekstar med blåtoner til. Det hadde vore noko. Men i manko av slike (Kom gjerne med tips). Så kom eg til at eg fekk prøve meg sjølv. Eg kjem med eit lite naturkulturelt mosegrodd innslag frå Gransherad: I form av ein snikkarbileblues. (Diverre strekker mine kreative evner seg til tekst og bileter. Blåtonene får dykkar diverre lågå sjølv). Håpar at den fell i smak.

*Ei snikkarbile er ei øks. (Wikipedia: sjå her).- Ei bile med langt blad er ei laftebile. Litt mindre bile er ei snikkarbile. Det er ei fin turøks... (Eit mobilfoto av ei snikkarbile kan du sjå her) . Bilete onder er frå 2009. Det er inspirert av Teodor Kittilsens – Sam Eyde akvarell. Ser du etter finn du både trøll, vetter, nøkken og anna skrømt i detta bilete. (Det finnes veldig mange trøll i berg, ansikter i tåka, i skogen og forsteina i bergskortene. Nøkken ligg i vatnet. Det finnes minst 30 ulike skrømt her i dette bilete. Kan du sjå dem?)…

SNIKKARBILEBLUES

Eg gler meg tel helga eg
Skal på fjellet fe å kjede meg
Treng ikkje onderhellas der
Late dågår: Fiske, pelle bær.

Klea kan godt ha ein lapp eller to

Sausa inn med sot og fiskeslo

Ruslar rondt i fillute klær

Eg e ein kvardags revolusjonær

Kjem du dit skal eg drøpå deg
Kniven min har kjent flesk før
Trur du ikkje på det, kom om du tør
Kniven heng laust i slire mi
og så må du`kje gløyme bort snikkarbila mi

Finns ikkje facebook der uppå
Kjenner eg e stressa nå
Elt fe mykje digitalt mas
Arbeidstress, prat og kjas
Eg tenkte svinge snikkarbila mi
Flisen fyk, som om eg har dårlig tid
Når eg kløyvar mykje ved
Rænn driten av, og e fær fred

Kjem du dit skal eg drøpå deg
Kniven min har kjent flesk før
Trur du ikkje på det, kom om du tør
Kniven heng laust i slire mi
og så må du`kje gløyme bort snikkarbila mi

Eg plågår ule mot månen eg
Ikkje fysisk, men inni meg
Eg kjenner meg vill og fri
Svingar snikkarbila smertelig
Kryssar folkefar på tvers
Eg syns det e no skikkelig hesj
Helvetes pensjonistar med målespann
Målår skogen rau med blod på tann

Kjem du dit skal eg drøpå deg
Kniven min har kjent flesk før
Trur du ikkje på det, kom om du tør
Kniven heng laust i slire mi
og så må du`kje gløyme bort snikkarbila mi

Eg ekje slik lågå eg
Vi`kje følgje “T” feil veg
Eg vil tenke sjølv og vørå fri
Og så skal eg svinge snikkarbila mi
Inne mot Fanteturka plågår eg få los
Luktar bålkaffi, aure og potetmos
Der tjønnimellom slær eg meg ned
Der inne finnes ro og fred

Kjem du dit skal eg drøpå deg
Kniven min har kjent flesk før
Trur du ikkje på det, kom om du tør
Kniven heng laust i slire mi
og så må du`kje gløyme bort snikkarbila mi

Der inne e det gore-tex fritt
Fritt fe folk som vil snakke skitt
Eg vil helst vørå aleine eg
Sleppe stygge folk som gneg
Sinnet blir svart, tanken like sjuk
Nåtta bli still og barsenga mjuk
Ræven skrik til tyribålets sus
Eg spølår på min snikkarbileblues.

Kjem du dit skal eg drøpå deg
Kniven min har kjent flesk før
Trur du ikkje på det, kom om du tør
Kniven heng laust i slire mi
og så må du`kje gløyme bort snikkarbila mi
Sinnet blir svart, tanken like sjuk
Nåtta bli still og barsenga mjuk
Ræven skrik til tyribålets sus
Eg spølår på min snikkarbileblues
J-EP 2011

God blues!

(PS: Eg ser at blogger som eg har linket til har blitt borte. Dette skjedde då eg endra bloggadresse.. Eg skal få dessa upp igjen,men det kan drøye til utpå hausten. Orsak).

Gaustatoppen

2011-07-30T17:16:00.000+02:00

Me var ein tur på Gaustatoppen her om dagen. Gregar, William, Fenris, Goffa og eg. Det var ein fin tur. Klart definert mål. Ingen mas om når me var framme.

Slik ein utsikt på Gaustatoppen! Der ingen omkringliggande fjell skuggar fe utsikten. Der man kan sjå over kjente og kjære området. Enten mot Hardangervidda eller mine heimtrakter. Minner om mange fjellturar.

Det var William og Gregar sin fyrste tur på Gaustatoppen. Ein liten milepæl i livet, kan ein kanskje si. Tøffast var turen fe Fenris som e stiv og støl framleis. Han e over ti år gåmmål og byrjar bli gåmmål. Desverre har han fått noen kular rundt omkring på kroppen nå, men det plagar han ikkje.

Det var ein liten rapport. .

EINSEMD I EIN SOLSVIDD HOLK - RIKDOM I EI NYFILA SAG

2011-05-29T17:57:00.003+02:00

EINSEMD I EIN SOLSVIDD HOLK - RIKDOM I EI NYFILA SAG

Nokon vil ha urbane strøk og eineboligar i rekke
Andre likar`kje elektrisk lys og vil stearinlys slekke
Somme meinar framgang e: Utvikling og fleire folk
Færre søkar einsemd i ein gåmmål solsvidd holk

Nokon finn rikdom i enklast mogleg kår.
Andre skiftar ut, fe mote, år fe år.
Somme tru at kunnskap e noko du på skulen fær
Færre ser te å konne kle seg fe dårleg vær

Folk fær nå gjørå som dem vi fe meg.
Eg gjær nå allikavel det som passar best fe meg.
Eg finn rikdom i ei nyfila sag og slikt noko som enkelt e
Det har me mykje av på bygda, men i byen e det sjeldnare

J-EP 2011
Villmarkshistorier på facebook Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert

RAUSTRUPA E DAU og ingen ser ut til lå bry seg med det

2011-05-27T11:48:00.001+02:00

RAUSTRUPA E DAU og ingen ser ut til lå bry seg med det

Borti vegen ligg ei raustrupe dau
Nebbet har kryssa kvitstreken
I kassa sutrar ungane sju
Ikkje av sorg, men av hungeren

Liket blei henta av ein sulten Korp
Den gottar seg att på tel
Frå Monuten skrattar og ler dem godt
Dem kosar seg nå i kveld

Og ingen ser ut til å bry seg med det
J-EP2011

Villmarkshistorier på facebook Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert

Hellbillies i Gransherad

2011-05-25T21:39:00.004+02:00

Hellbilllies kommer til Gransherad for 20. gang til helga. Lørdag 28/5 spiller de på nytt på Høvleriet. Her er noen bilder fra arrangementet i fjor. Det er verdt å få med seg Hellbillies i Gransherad. Ses helt i 1080p (eller 720p) og fullskjerm...

SPETTMEIS

2011-05-16T16:05:00.003+02:00

SPETTMEIS

Heldig e eg som her kan sitte. På kvisten eg har slått meg ned.

Sankar insekt på furuleggen. Pirkar i barken. Gjeng både upp og ned.

Tek det heim att tel holet i stammen. Jobbar hardt frå morgon tel kveld.

Det e livet mitt. Eg klågår ikkje. Det gode liv kvar einaste kveld.

Så byrjar kjerringa å pipe om utsikt ut mot aust.

Hått vil ho med det? Vil du kanskje spørre. Det samme tenkte eg i fjor haust.

Eg ville ta det upp i vet, men du veit håss det e. Det e kjerringa som rår.

Når ungane har flydd frå reiret. Og mor gret som bjørka svår.

- Eg kan gjørå det sjølv eg, pipa ho sårt – Eg byrjar allereie i vår.

- Å nei da. Eg kan a` bygge om du treng litt bædre kår.

Så til påske begynna eg å hamre. Slik at ho sku få det bra.

Da blei det slutt på jamre og ho blei lystig og glad.

- Slik ein duganens kar, pipra ho flørten. Nå må du ikkje slite deg ut.

- Nebbet ditt e det kvassast i skogen og du hamrar som ein sinna stut.

Spettet vart slitent og ryggen værka og fjøra vart pjuskut og våt.

Eg banka det hardaste eg konne, mens ho trilla sin finaste låt.

Så lokka ho meg til seg på kvisten. Den som peikar rakt i mot nord.

Da blei det slutt på tvisten, som starta på samme tid i fjor.

J-EP 2011

Rosa gummistøvler, Karius og Baktus og aurefiske

2011-05-07T16:14:00.000+02:00

Vi er på telttur. Spennende! Karius og Baktus er også med. At vi ligger 20 meter fra stuevinduet spiller ingen rolle. Det er spennende å sove ute. Canon EOS 5d mark II, EF 24-70 f/2,8 L @ 1/500sec og f 2,8. ISO 800.

FRILUFTSLIV RUNDT HUSVEGGENE

Jeg er svært lite aktiv på bloggfronten om dagen. Det er ikke så ofte jeg bruker tiden innendørs ved pc om dagen. Dagene går mye med til arbeid og friluftsopplevelser rundt husveggene. Fiske i Tinnsjøen, på tur med guttungen og svinge motorsaga. Bål fyrer vi stort sett daglig.. Dette er livet.
Jeg skal komme innom her en gang i blant med en liten rapport en gang i blant om det som skjer.

Finnmarksløpet 2011- portrett Øyvind Nordahl Næss

2011-03-15T20:28:00.001+01:00

FINNMARKSLØPET 2011

Jeg har i flere år portrettert kjørere under Finnmarksløpet. Årsaken til dette er at svært mye av min tid som fotograf vier jeg til portretter av folk. En fellesnevner av de jeg interesserer er at de lever tett på naturen og nært på elementene. Det kan være jegere, fiskere, hundekjørere eller andre. Jeg liker også spesielt godt folk som tar den litt lenger, enn de fleste. Slik sett florerer hundekjørermiljøet av de jeg er ute etter. Dette er folk som kan sitte en helg og snakke om foring av hunder. (Jeg tuller ikke). Det er spennende å møte folk som lever og ånder for det de holder på med. Finnmarksløpet florerer av disse personene. Da snakker jeg forøvrig ikke kun om teten eller kjørerne. Det kan like gjerne være handlere og andre.

Under Finnmarksløpet er det forøvrig spennende å se hvordan kjørerne møter oss fotografene under løpet. Jeg har sansen for den lille praten, mens jeg fotograferer og snakker med kjørerne. Noen er fokuserte, inneslutta og stille, mens andre er sosiale, utadvente, gode på “small – talk” og med smilet på lur. Det hele er ganske underholdene. Hundekjørerfolket er nesten uten unntak folk som syns det er gøy at folk er interessert og de aller fleste viser godt humør, selv om de har sovet minimalt og selvsagt er slitne. Dette gjelder uansett personlighet. Jeg lurer på om det er en viktig egenskap for en god hundekjører? Jeg tror i alle fall at bikkjene merker godt kjørerens humør og godt humør smitter selvsagt også over på bikkjene. Lar de seg for mye prege av lite søvn, mat og kulde går det ut over prestasjonen.

Dette er altså årsaken til at jeg gjerne fotograferer hundekjørermiljøet. De passer i jakten på ujålete folk med fin personlighet og som har gått helt opp i aktiviteten de holder på med. Dessuten virker det som om flertallet er kameratskapet viktigere enn konkuransemomentet. Det er i alle fall min observasjon og det har jeg sans for. Svært mange av de bruker alt av tid og penger på idretten.

ØYVIND NORDAHL NÆSS

Jeg takker for praten med Øyvind i dag. Det er Øyvinds debut i 1000 km- løypa og jeg er imponert. Han har gode kjøretider og er for øyeblikket i ferd med å kjøre seg oppover i teten. Kjøretiden på siste legg var svært bra. På sjekkpunktet i Kirkenes var han fokusert på oppgavene, men tok seg gjerne en prat om løpet. Jeg kjenner Øyvind fra tidligere og satt pris på praten. Øyvind kjører blant annet med Handsome (Lance Mackey) og Uconn (Jeff King). (Øyvind er forøvrig en flink fotograf som arbeider i VG . Se hjemmesida hans her (http://www.freewebs.com/lianhusky/) .

Lykke til Øyvind!

Finnmarksløpet 2011- portrett av Ketil Reitan

2011-03-14T18:22:00.001+01:00

Sjekkpunkt Neiden 1 i dag.

FINNMARKSLØPET 2011

Tradisjon tro følger jeg med Finnmarksløpet. Jeg tok noen bilder i Neiden i dag. Blant annet av Sigrid Ekran, Robert Sørlie og Ralph Johannesen. I likhet med i fjor valgte Ketil Reitan å satse på langhvilen i Kirkenes. I fjor ente han på 7. plass. Ketil kjørte feil ut fra sjekkpunktet og tapte flere timer og er nå ute av tetstriden.

Roger Dahl har et sterkt spann og kjører fremdeles med 14 spreke hunder. Robert Sørlie som ligger knappe to timer bak Dahl har litt mer hvile i banken, men har satt ut flere hunder. Det ser ut som det skal bli vanskelig å ta igjen Dahl for de som ligger bak uten å gå ned på hvilen. Dette bruker å tilspisse seg etter Neiden 2 og fra Varangerbotn og inn.

Kjell Brennodden er også i toppen (Som han bruker), men kjøretidene er ikke blant de raskeste. Jeg registrerer også de gode tidene til Thomas Wærner. Det ser ut som Wærner er i ferd med å kjøre et kjempeløp og er kanskje i ferd med å nærme seg en Rookie of the year- tittel? Han kjører ganske jamt med fjorårsvinner Ralph Johannesen som også har sterke tider. Det blir spennende å se om det holder helt inn.

Sørlie og Dahl har kjørt raskest så langt i løpet. Slik det ser ut for øyeblikket setter jeg en femmer på Dahl, men det er langt igjen. Det er på mange måter etter Kirkenes man ser hvordan spannene tåler at det knappes i hvile. Det er det de som kommer bak må gjøre om de skal hanskes med Dahl slik det ser ut nå.

Isfiskerne ved Tinnoset

2011-02-06T08:27:00.000+01:00

Ved utoset av Tinnsjøen, ligger Tinnoset. Der renner elva Tinnåa sørover mot Gransherad. Utoset er en god fiskeplass. Så fort snerken har lagt seg på Tinnsjøen, er fiskerne på plass. Tor Ambros Arud var den første. (Det kom ikke som en overaskelse.) Tor Ambros (Bilde nr.3) er en av Tinnsjøens mest ivrige isfiskere. Han har flere dager hatt fangster på omkring 40 røyer denne vinteren.

Torbjørn (bilde nr 2.) brukte jeg å stå å fiske en del sammen med på slutten av åtti-tallet. Han er like ivrig i dag. Han forteller at han er på isen daglig. Vanligvis fra morran til 12- 13 på dagen, men enkelte dager er bettet så godt at han ikke klarer å dra hjem. Hans beste dag hitill i vinter er på 58 røyer! Det er ikke dårlig! Torbjørn fisker helst med Tinnsjøpilken med maggot. Det ser ut til å fungere.

Størrelsen på røya varierer. Men mesteparten er pannefisk rundt 250- 300g. Den største fisken tatt så langt i år er på 2,5 kg. (Aure.. Ikke 2,2 som jeg skreiv tidligere). I går, da jeg tok disse bildene, var det stort sett fra 10- 20 røyer de hadde fått så langt. Enkelte var ikke like heldige, men praten gikk løst og skrønene var mange der nede. Det så derfor ikke ut som om noen furtet av den grunn. Utoset ligger omkring 500 meter gange over isen fra hyttene som vi leier ut. (Nederste bilde v. bildekant) Vi har fremdeles ikke booket inn folk på alle hyttene til helga, så det er bare å ringe.

Trykk her for kart

Så lenge - J-EP

Verdensarv- søknaden til Notodden / Rjukan

2011-02-03T19:05:00.001+01:00

TRYKK FOR STOR VERSJON

Måtte lage en plakat til. Moen ligger med utsikt mot Storegut og ferjeleie på Tinnoset. Tinnosbanen og ferjene har en viktig historisk verdi. Dette er aktuelt i disse dager under verdensarv- søknaden.. Måtte derfor lage en plakat som viser dette. Landskapsmessig er Tinnoset en perle, men i tillegg er det spennende å sette seg inn i de historiske perspektivene. Natur kultur og historie spiller sammen i disse områdene. (Se kart i tidligere innlegg under etiketten “Livet på Moen”!

Isfiskerapport for vinteren 2010/ 2011

Jeg kan også nevne at årets- rekord på isfiskeplassen ved utoset av Tinnsjøen (Som ligger 500 meters gange på isen fra hyttene vi leier ut) er det til nå største fisken på 2,2 kg. Største dagsfangsten er på 54 fisker på en pilkestikke. Det står 25- 50 fiskere der daglig.... Jeg har mye vedhogst som må gjøres, men kanskje det blir en liten tur dit i morra mellom arbeidsøktene

Så lenge - J-EP

Storfiskerbanden

2011-01-31T13:47:00.000+01:00

- Kom igjen Fenris. Kjør fort! Neste høl!

- Hurra her er det også fisk.

- Kom igjen Fenris. Kjør på. Neste høl! Gå frem!

Plakat

2011-01-28T17:14:00.006+01:00

TRYKK FOR STOR VERSJON

Jeg har snekret sammen en plakat i dag. Hadde vel egentlig ikke tenkt å legge den ut på bloggen. Tanken er å henge den opp der isfiskerne går ut på Tinnsjøen. Henger vel opp en på samvirklaget også... Så får jungeltelegrafen ta seg av resten..Se også tidligere innlegg under etiketten Livet på MOen..

Har ellers travle dager på Tinnoset. Driver med både friluftsliv og annet... (Gaupa og kongen har vore på åtet)

Vis Villmarkshistorier i et større kart. Dobbeltklikk i kartet for å zoome inn eller bruk musescroll eller knappene i v. kant. Trykk på symbolet for veibeskrivelse osv.

Finnmark, mørketid og en hardhaus

2011-01-22T19:56:00.007+01:00

MØRKETID- FINNMARK

Blått lys, is, vinterstormer, krabbefiske og kalde fingre

Varme mennesker, bål, fullmåne, trugetur og nordlys

Kontraster

"Når livet er for lett, så råtner du på rot", sier Steinar.

(Bildene er fra siste tur i Finnmark. Mannen på bildet er Steinar - En av de jeg følger i år og portretterer i prosjektet som jeg arbeider med. Steinar er en mann som lever mer i naturen enn de fleste og er en skikkelig hardhaus. Jeg kommer til å følge Steinar gjennom flere perioder i år. Neste gang i mars. Tekst og video- får vente en stund..)

Livet på Moen- velkommen til Tinnoset

2011-01-08T14:10:00.002+01:00

Småbruket Moen ligger på Tinnoset. Der har vi funnet vår base. Mellom gamle værbitte tømmerhytter og lagerskjul. I høst var jeg nesten ikke aktiv med kamera. Da var jeg mest å se med drillen og motorsaga i nærområdet. Først skulle huset vårt settes i stand. Deretter har jeg smått begynt på de andre hus og hyttene på området. Det er nok å ta tak i.

ISFISKE

Etter at isen lå seg på Tinnsjøen har friluftslivet vært i fokus. Rovfugl fores inn på åtet for andre sesongen. Småfugl og ekorn liker seg på gården. Reveåte er klart og rifla er skutt inn. Isfiske etter aure. Spesielt godt liker jeg å sparke med en liten slede og sette ut disse snørene på isen. Disse sjekker jeg flere ganger om dagen. Fiske etter ørret foregår på isen rett nedenfor gården, mens røyefisket er best 500meter mot sør. Der kan jeg se at det står 20-50 fiskere daglig på jakt etter røyefangsten. Jeg har blogget en del om isfiske i mobilbloggen min og kommer til å fortsette å oppdatere den jevnlig utover vinteren.

HYTTER

Mellom rundene på isen er det andre gjøremål som må gjøres. Slik at det blir koselig for andre, som har lyst til å komme hit. Vi har tre hytter som er mer eller mindre klare for utleie nå. Det hvite huset (Su-Moen). Der er toalett og vann innlagt i huset. Gamlestugo er også ei trivelig hytte. Jeg skal gå løs på noen oppgaver der utover nå. (Se siste bilde- stabburet i bakgrunnen er også klar for overnatting, men dette er ei sommerhytte.), samt Viltvokterboligen (Folslandhytta).

PRISER – Fra 95 pr døgn

Prisene ligger på 1000,- kroner for helga og 1700,- for uka. Pr. enhet. Dette inkluderer ved og strøm (I de hyttene vi har strøm). Det er plass til flere i hyttene 2-4 stk (Prisen er ikke pr . pers, men pr. hytte). (Dersom man er 3 stk ei uke blir det 95 kroner pr. natt pr. person.. Vi får vurdere prisene fortløpende første året. Målet er ikke å tjene penger på dette, men vi må ha til å vedlikeholde hyttene og få dekket utgifter og vi er ikke sikre om dette holder, men vi begynner med dette.

BUSS DIREKTE FRA BUSSTERMINALEN TIL GÅRDEN

Kommunikasjon: Det går buss fra bussterminalen en rekke ganger pr. døgn med Rjukanekspressen . Bussen går helt til stedet. (Enkelt å komme på fisketur fra Oslo)

Arbeidet er et eventyr. Det er meningsfylt og morsomt. Man vokser med de praktiske oppgavene. Heldigvis har jeg gode venner som er lett å spørre til råds. De gamle maskinene og snekkerverkstedet er et eventyr i seg selv og jeg har fått start på de fleste og begynt å bruke en del av det gamle utstyret. I parkasen ligger en herlig blanding av skruer, tommestokk og fiskeutstyr. Dagen veksler mellom snekring, mekking og friluftsliv. Det er det gode liv.

WORKSHOPS

Når det gjelder utleie av rovfuglskjul er jeg ikke helt klar for dette ennå, men det er ikke usannsynelig at jeg kommer til å leie ut et skjul eller to i den forbindelse når det lir på. Det ligger uansett fint til rette for workshoper i naturfotografering og det kommer etterhvert. Forhåpentligvis kommer det flere dyktige fotografer for å kjøre noen kurs på stedet. Dette er mitt fokus om dagen og jeg kommer til å fortelle mer om dette etterhvert. Kommer også til å oppdatere facebooksida til Villmarkshistorier om dette.

Kom på hyttetur da vel! Velkommen til Tinnoset!

HVOR?

Trykk for Finn-kart her – Google maps her

KONTAKT

Ring: 97985271 / 99235332 / 90835046 eller send en mail til: tyrivarmeATvillmarkshistorierDOTTno

Snerken legg seg på Tinnsjøen

2010-12-06T05:53:00.006+01:00

TINNSJØEN

I november kjem kulda til Tinnoset og Gransherad.

Frostrøyken stryk gjennom landskapet

Først mot jul begynner snerken å legge seg på Tinnsjøen

Da kjem isfiskerne

Og frostrøyken e borte fe i år.

Villmarkshistorier på facebook Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert :

Kongen på åte

2010-12-01T09:27:00.000+01:00

Jeg har kommet i gang med min 2 sesong med åteplassen nr. 1. Litt forsinket grunnet flytting og overtakelse av bruket på Tinnoset. Jeg har foret i 2 uker nå og det er mange sportegn på plassen. Jeg kommer til å blogge om dette fra mobilen i feltbloggen. http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com i ukene fremover. Bildet er fra i fjor. (Publisert til begge blogger fra mobil)

(Om feltbloggen: I feltbloggen blogger jeg om ting jeg er opptatt av fra mobiltelefonen. Jeg har blogget 232 innlegg så langt i år og jeg kommer til å fortsette å opprettholde denne bloggen jevnlig. På http://villmarkshistorier.blogspot.com blogger jeg stort sett fra pc og kan derfor holde et litt bedre kvalitetsnivå på bildematriellet)

Villmarksopplevelser 2010 på Notodden- utstilling snart klar

2010-11-11T19:53:00.003+01:00

Nå er mine bilder snart klare for utstillingen til helga på Villmarksopplevelser- 2010 på Notodden. Mye arbeid ligger bak å sette opp en slik utstilling for en liten helg, så jeg håper det er mange som kommer for å se på. Jeg hadde tenkt å blogge litt i mobilbloggen i dag rundt arbeidet som ligger bak, men fikk ikke tid. Jeg har fremdeles noen biter som må på plass. Prosjektgruppa bak Villmarksopplevelser og folk på Høyskolen i Telemark har arbeidet intenst i lang tid for å dra arrangementet av stabelen. Det skal bli moro og møte mange friluftsinteresserte folk.

Bildene ovenfor er fra utstillingslokalet som jeg har fått stille ut mine bilder. Jeg har valgt å stille ut en vegg med fargebilder, en med svart/ hvit og 9 bilder fra Nord i villmarka- prosjektet. Totalt stiller jeg ut 27 fotografier. I tillegg er det store lokalet fult av malerier, utstoppa dyr, fotografier, tegninger og mye annet innenfor temaet.

Villmarksopplevelser 2010 har åpning i morra med variert program hele helga.

Villmarksopplevelser på Notodden- 12-14 november

2010-11-07T09:21:00.005+01:00

Jeg har fått spørsmål om å vise fram noen bilder på Villmarksdagene på Notodden neste helg (http://villmarksopplevelser.hit.no/). Inntekten går til arbeidet for funksjonshemmede på Grønnkjær skisenter. Jeg og flere andre har derfor valgt å stille opp gratis på arrangementet.

Jeg vil stille ut omkring 20 bilder som kommer til å henge der, samt vise bilder og video på søndagen fra prosjektet : “Nord i villmarka 2001- 2007”. Jeg vil også være tilstede for å signere og selge bøker fra prosjektet. Se programmet her.

På fredagen vil Tone Jorunn Tveito ha et foredrag. På lørdagen kommer Bent Olsen og viser bilder fra Alaska. Vidar Holthe og Rassmus Boström vil også holde foredrag. Jeg gleder meg til å se de andre foredragene.

Det vil også være en rekke andre utstillere på Villmarksopplevelser 2010. Malerier, utstopping av dyr og mye annet. Møt opp!

Nordlyset koster hausten bort

2010-10-11T22:40:00.008+02:00

Nåtta lyser med sterner mange

Nordlyset kostar hausten bort

Pisken sveipar over natta lange,

Høstlauvet bles. Dagen bli kort.

Daue slør med frostlig ånde.

Bles landet keldt og gvit

Vinter kjem no med harde hånde

No ventar frysing og slit

(Bildet er fra en kveldstur i kveld)

Harde kår

2010-09-25T20:57:00.006+02:00

Vi har kjøpt oss et småbruk på Tinnoset i Telemark. Vi var der oppe i dag. Nærmer seg innflytting nå. Gregar og jeg var opptatt med fotografering mot gamle vegger. Vi gutta hadde det veldig moro. Gregar var fornøyd med pastiller og godterier som belønning underveis. De gamle veggene ga meg allikevel noen mer alvorlige tanker.

Det er sterkt å tenke på hvilket slit og lidelser det har vært rundt disse veggene. Den første som en veit som har budd på plassen het Torjer Torjersson og var født 1740 og døde der 1800. Han var gift 2 gonger. Første kone døde 42 år gammel.

Torjer fekk desse barna:

1.) Halvor f. på Tinnoset 1772.

2.) Ellen født på Tinnoset 1775. (Døde 1. år gammel)

3.) Torjer født 1778 (Det var han som overtok gården etter faren og hans historie følger under.)

4.) Ola født 1784. Død før 1801 (Under 17 år gammel).

5.) Ellen født på Tinnoset 1784. Død før 1801 (under 17 år gammel).

6.) Karen født på Tinnoset i 1786. Død 1803 , 17 år gammel.

7.) Ola født på Tinnoset. Døpt i 1788. Død før 1801 ((Under 14 år gammel).

8.) Ellen døpt 1792. Død 1803 (Under 12 år gammel).

13 av 17 barn døde

Det var altså Torjers 3 barn med samme navn, som tok over gården og han gifta seg med Liv Olsdotter. Dei flytta til Sandsvær (Kongsberg) i 1824. Dei hadde da 2 barn i live. 7 av deres barn døde på gården.

I løpet av 2 generasjoner ble det altså født 17. barn på plassen. 13. av disse døde på stedet før de var voksne. Slit, sorg og lidelse har disse menneskene har vært igjennom. Det var selvsagt ikke spesielt for akkurat denne plassen. Slik ser man flere steder når man leser gammel historie. Barnedødligheten var høy og mange kvinner døde i barsel.

Foto: Bilde fra stedet omkring 1890. Buret på bildet er i dag gjort om til overnattingsplass. (Bildet er fra bygdesoga)

Senere ble det enklere. Ved århundreskiftet kom den industrielle revolusjon også til dette området. Stiftelsen av Norsk Hydro var med på å bygge opp Norge fra fattigdom til industrinasjon. (Jeg kommer tilbake til dette seinere, da dette er en spennende og aktuell historie). Etter 1950 åra kom penicellin og endret dødligheten med tanke på infeksjonssykdommer.

For meg som Pappa er en slik historie hjerteskjærende og vond. Vi er heldige som har blitt født i en tid som gir bedre muligheter, mindre slit og lidelse. Jeg kan ikke unngå å tenke at vi kanskje vi bør vise litt mer nestekjærlighet mot andre steder på kloden, som ikke har vært like heldige.

Krasafaren steinbu

2010-08-30T21:18:00.004+02:00

Konsert med Hellbillies på Høvleriet i Gransherad. Jeg var der for å ta bilder. Her er en liten smakebit. Jeg driver mest med naturbilder, men har interesse for det meste innenfor foto og denne gangen var det gøy å forsøke seg på noe annet. Dette er det nærmeste jeg har kommet “Ei krasafaren steinbu” i det siste tida.

Bildene er klikkbare i store versjoner:

Deler ut gratis bøker på facebook!

2010-08-11T09:35:00.002+02:00

Foto: En av mange netter på barsenga. Her i fra skogsområdene Norge/ Finland i Pasvik / Vätsäri – ødemarksområde i begynnelsen av desember. Da er det lett å ferdes med hun på de mange isene. Turkamerat på denne turen var Sven Olav Johnsen. Vi koste oss fælt på denne turen med kokt reinskjøtt på bålet. Canon EOS 20D, EF: 17-40 f/4 usm L.

Nord i villmarka (2001-2007)

Jeg deler ut mange gratis bøker på bokas facebookside utover høsten: Se her. Uhøytidelige, små konkurranser om natur og Nordkalotten. Det gjelder å være rask på labben.. Følg med og inviter gjerne dine venner til å delta.

Det pågår en konkurranse for øyeblikket. Den ser slik ut. Du må svare på facebooksiden (Og ikke her) om du ønsker å være med i konkurransen.:

2.KONKURRANSE!- Jeg står i Finland og elva renner mot øst. Jeg ser mot Norge og Fjellrevdalen. Der renner en annen elv, men denne mot vest. Begge elver er lakseførende. Hvilke to elver snakker jeg om? Jeg trekker en bok blant evt. riktige svar.... Vinner trekkes om ei uke.- Førstemann med riktig svar får 3 navnelapper i hatten…. Les mer her.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert

Store og små landskap

2010-07-23T02:04:00.005+02:00

Ei bjørk og ei blomstereng med Engsoleie i Finnmark.

Foto: 5 d mark II. EF: 100mm macro f/2,8 IS USM L.

Store og små landskap i Telemark.

(Utsikt mot Tinnelva, Nattegjuv, Venåsfjell, Nordnatten, Jønnbu og Sjølvju)

Foto: 5 d mark II. EF: 24-70 f/2,8 USM L.

Hoggorm.

Foto: 5 d mark II. EF: 100mm macro f/2,8 IS USM L.

Nattegjuv mot Kålidalen.

Foto: 5 d mark II. EF:300mm macro f/4 IS USM L.

Jeg har kost meg med både store og små landskap i sommer. Legger ut noen småbilder fra det jeg holder på med.

Ellers kan nevnes at det er laget en egen facebookside for Nord i villmarka- boka og prosjektet.- Se den her.

TELEMARK – TINNSJØ - TINNOSET

2010-06-21T21:03:00.000+02:00

Mitt Telemark ligger drøye 12 mil fra Oslo. Rett mot vest. Forbi de kjedelige flatbygdene. Når fjella begynner å blenke og blånene blir spennende. Da har du kommet til Telemark. Der finnes ville skogsåser. Bratte stup og fossefall. Der er åsene revet av i åpne sår og terrenget er vilt og vakkert. I Gransherad rammer fjella skogsåsene inn. Vi har Bodik, Gausta og Ble. Mot sør kan vi se Køyvingen og Lifjell. Mot nord ligger Hardangervidda. Det er kun fem, seks mil inn dit og til kåte aurekubber.

Vi har et rikt dyre og fugleliv i disse områdene som både er rikt på skog og fjell. Det gjør området spennende for naturfotografering.

FOTO: Per Vassfis og Frøya på tur mot Kvåegrånnuten. I bakgrunnen kan man skimte Ble. (5dmark II, EF: 24-70f/2,8, Blits og softboks)

Gjennom dette ville landskapet finnes også en særdeles spennende industrihistorie. Norsk Hydro begynte på Notodden og Rjukan. Da skjedde det mye i disse traktene. Det liker jeg å reflektere rundt, når jeg rusler i disse landskapene.

VI HAR KJØPT SMÅBRUK:

Siste nytt er vel at vi har kjøpt oss et småbruk i en grend i Gransherad som heter Tinnoset og som ligger ved Tinnsjøen.

FOTO: 2 bilder med utsikt mot Ble og Tinnsjøen. Begge mot Raua.

I disse omgivelsene ønsker vi å bruke mye tid på friluftsliv og fotografering. Etterhvert håper vi å ha noen tilbud å friste andre med også.

Med to bolighus og 4-5 utleiehytter bør i alle fall overnattingen være i orden. Omgivelsene ligger også tilrette.

Jeg har ikke vært like aktiv på bloggfronten den siste tiden. Årsaken skyldes vel at jeg gikk litt smålei og trang en liten pause..

FOTO: Fenris ved elv ved Tinnsjøen. Tatt på en rusletur i vår.

Jeg jobber bra med fotograferinga om dagen og syns selv jeg klarer å være kreativ. Jeg tar mange bilder nesten hver eneste dag.

Turer blir det en del av, men jeg har ikke hatt lyst til å bruke tid på blogging. Får se om lysten øker utover sommeren.

Jeg bruker også en del tid på å forbrede vinterens åtefotografering med mer. Mulig også at det blir

påbygg på fjordårets hauke/ørneskjul).

Jeg ønsker med dette alle god sommer.

FOTO: 2 landskapsbilder over Tinnsjøen. Begge bildene er fra eiendommen vi kjøpte i sommer. Eiendommen går ned til Tinnsjøen og hus og hytter ligger nede ved vannet.

Jeg viste ingenting om dette i vinter. Da jeg satt i kamuflasjeskjulet på ørne/haukeåtet mitt og hvilte blikket mot de samme skogsåsene.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Minmobileblogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert

Haugfossen/ Høgefossen på Mæl- Støtt kampen!

2010-06-04T20:57:00.008+02:00

Kaldt frisk smeltevann. Hvit som brudeslør faller det mot den grå bergveggen. Det er spektakulert og vakkert der Rollagåe stuper i Høgefossen.

I samme kommune som Rjukanfossen, men lenger sør. På Mæl spruter den ned fra Gaustadblikkområdet og ned mot Tinnsjøen.

Det ser ut som vi ikke har lært. Nå planlegger NVE å legge fossen i rør. Jeg er ikke noen tilhenger av utbyggingen av småelvene.

Min turkompis Per utbrøyt følgende da vi kom til Haugfossen i dag: “Det er helt galskap å ikke bevare slikt som dette for ettertiden! “ Det er vi helt enige om.

Hva som blir avgjørelsen er ikke godt å vite, selv om Rjukan er verdensarv- søker. Dette er et spesielt området med tanke på industrihistorie, kultur og natur, men da kan ikke viktige naturperler som dette rives bort. Min oppfordring er: Engasjer deg i kampen. Ta standpunkt. Meld deg inn i Facebookgruppa. Nå.

FOTO: HDR (High dynamic range) foto.. 3 stk eksponeringer. 5d mark II og EF: 24-70 f/2,8

Meld deg inn i Facebookgruppen og støtt kampen:

http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=107701245942433&ref=mf

Kart:

http://kart.finn.no/?lng=8.80809&lat=59.91738&tab=search&zoom=17&mapType=finnhybrid&activetab=search

Alv og dinosaurus i Sommerfuglenga

2010-05-30T20:00:00.001+02:00

Tusenvis av sommerfugler har slått seg ned på en bergnabb, på en slette i skogen. Bergnabben har nesten ikke plass nok til alle fuglene. De sitter å slår litt med vingene i vinden. Som en flokk vårkåte gjess, står de å tørker vingene i vinden. Kanskje det ikke er en slette i skogen. Kanskje det er en jungel og at sommerfuglene har slått seg til i trekronene i jungelen? Det kan se slik ut. En stor mørk jungel skjuler seg der nede. Ja, det er ingen tvil om.

Jeg syns jeg skimter en liten fyr som stikker seg bak noen kjempetrær der inne blant stammene. En liten lyslugg med spisse ører og langbue. Har du sett på makan. Men jeg finner ikke fokuset skikkelig. Søren også. Kunne vært artig å tatt en kikk på han. Alvefolket hører til der inne. Det er det liten tvil om. I en liten eventyrverden her nede på sletten i skogen. Hvor blei det av denne lysluggen?

Borte blei han.

- Se der! Fantastisk! En maur tramper forbi med et lite fjell oppe på ryggen. Sommerfuglene enser det ikke, tross at den brøyter ned store busker i sin vei. Har du sett slik en dinosaurus. Den er nok ikke god å komme i kloa på.

Sommerfuglene bare sitter der. De vaier bare frem og tilbake i vinden i takt med tretoppene.

FOTO: Alle bildene er klikkbare til store versjoner. Anbefaler det. Bilde nr 1 og 4 er multieksponeringer. Alle bildene EOS: 5d mark II og 100mm makro. Blomsten? - Ja, det er Stemorsblomst (Natt og dag). De minner meg om dette og Sommerfuglblomsten kunne jo vært et passene navn.

Barnelatter og Hodeskallejegere

2010-05-27T20:11:00.002+02:00

Indianere! Sier jeg til William. – Hold flagget høyt og padle for livet! En gruppe intetanende turister gjør rollen som indianere. William løfter flagget over hodet og Cecilie og jeg padler så skumsprøyten står.

–Dem blei nok livredde når de så sjørøverflagget, forklarer jeg. - Hodeskallejegerne er noen lumske krek. Stemmen har gått over til visking og jeg syns selv at jeg høres veldig skummel ut. Husk på at dette er deres område. Hold øyne og ører åpne!. -Ja, svarer William: Selvsikkert, likegyldig, men med øyne som avslører spenning, moro og entusiasme.

–Look Pirates! Hører jeg en gjeng lattermilde indianere si. Det bryr vi oss ikke om. Snur oss ikke tilbake. Og ikke lenge etterpå runder vi odden og er på vei til vår leir. Rett nord for Elgskalleholmen. Der har vi indianerteltet vårt slått opp allerede.

Gregar er mer likegyldig til rollespillet. Forsøker å overtale William til å bli med bort til tørrfurua lenger bort hvor de kan huske. –Nei, jeg gidder ikke. Skal drikke opp kakaoen først.

Boller, saft, kakao og kos i lavvoen avløser leik i lyng og basing i soveposene i teltet. Da er det etter vært på tiden å padle hjemover.

Vi padler like ved land og glir uoppdaget innpå indianerleiren til de blodtørstige Hodeskallejegerne. Disse er nå opptatt med å lære kameratredning fra kano. Jeg slår hånda mot munnen og utroper et skikkelig indianerhyl: aiaiaiaiaiai! 15 meter utenfor leiren deres. Spontant får jeg svar fra omkring 20 ungdommer på holmen: AIAIAIAIAIAIAIAIAIAI! – Fenris skvetter til og velter oss nesten i kanoen og Gregar mister piratflagget i vannet. Men William er strålende fornøyd og snart klar for nye eventyr.

FOTO: 5d mark II og EF: 24-70 f/2,8. Blits og softboks. Gregar 2,5 år og William 4,5 år(Forøvrig er det ikke jeg som har malt på furustammene. Til min store glede fant jeg disse malte stammene for en stund tilbake og tenkte disse kan jeg bruke til min fordel. Jeg tok guttene med til stammene før vi satt oss i kanoen og padlet forbi Hodeskallejegernes leir)

I Telemark ligg kua, om det e sølvet du vil sjå

2010-05-25T22:48:00.016+02:00

Jeg kan sjå Nattegjuv og Venåsfjell fra heimen min. I kveld tok eg ryggsekken, kamera og stativ. Gikk noen hundre meter hjemmefra. Når man ligger slik i grasset. Nyter forsommeren. Da hender det at tankene og fantasien får fritt utløp. Dette var det jeg tenkte på:

FOTO: 5d mark II og 100mm makro is usm L. Dobbelteksponering. Stativ. Kveldslys. @ f/2,8 1/1600sek og 1/2000sek iso: 320

I TELEMARK LIGG KUA, OM DET E SØLVET DU VIL SJÅ
Venåsfjell lå kvit i morges. Nå stenn den bar.
Kun noen sjofonder minner om vinteren som var.

Sola gjeng bak Bodik. Det lir mot kveld.
Nattegjuv i skugge. Siste stråler i blomstereng.
Løvetann slær blomen inn. Tek kvelden. Lukker seg inn.
Tenke seg te. Slik ein luring.

Så er det natt. Lihøl e svart.

Trekkbikkjun hass Tom. Uler i moll.

Da e det tid fe tusser og troll.

Gurrbystryket suser sart.

Fe Fossegrimen speller au, så klart.

Om me så e heldig, e natta klår.

Månen skin på Nattegjuvs bergskorter grå.

Det blenker der borte. Det kan du sjå.

Om du da bortved åa tørr gå ?

Gjer du det. Vil du få med.

Gurrbystryket blenker av sølvpeng det med.

Da kan du tenke på sagnet som sa.

At i Kongsberg lå kælven. Det kan vørå så de`.

Men i Telemark ligg kua. Om det e sølvet du vil sjå te.

Du kan ha interesse av denne videoen fra samme sted:

Se også: Dette innlegget om hvordan jeg laget videoen under. Utsikten mot Nattegjuv er et svært tilgjengelig motiv som jeg finner mye glede og inspirasjon i.

Ved Tinnåas bredd

2010-05-24T10:57:00.002+02:00

Foto: EOS 5d mark II og EF: 100mm makro is usm L. Multieksponering (3stk @ f/32). Støtte fra kamerasekk. Livewiev. (Se det helst i stort- trykk på bildet) PS: Bildebehandling på laptop- mulig mellomtonene ikke sitter helt.

Jeg har vokst opp attmed Tinnåas bredd. Siden jeg var guttunge har jeg trasket hølimellom med fiskestanga. Andre ganger uten. Som da vi gjømte oss bort. Røyka sjegg fra grana i dasspapir. Svidde øyebryn og fikk sår hals, men med en forlokkende kribling i magen. Lesket den såre halsen i iskaldt vann. Alltid kaldt. Selv midt på sommeren. Fra Hardangerviddas smeltevann. Ned på Tinnsjøens svarte djup. Alltid kaldt.

Kantret i kano i mai- flommen. Kanoen fylte seg med vann rett nedenfor Stuthøl. Vassfylt kano, uten mulighet for styring, balanserte vi oss gjennom skumsprøyten til nedenfor Evju. Møtte storvalsa mellom Evju og Rukhølt: På tvers! Seilte i land på hver vår side av kanoen, med vestene hengende rundt øra. Klarte nesten ikke puste og musklene verka. Det var en orange tepro- kano, Johnny og jeg. Fattern stod på hengebrua og flira.

Ved Gaupesprang fløyt kanoen i land. Så var det på`n igjen.

Seinere var det auren som fristet. Jeg var sommervikar på handelslaget og brukte store deler av lønninga på sluker. Alltid Jensen- pirken. Det var det som var tingen. Betalte kontant. Lønninga kom i konvolutt den gangen. Det hente også at vi dukka etter slukene, men elva var kald og strømmen var stri og TantAnne sa alltid “Huttetu!”.

Fisket mest med makk. (Det var gratis den gangen.) Aldri fiskekort. Hark-host- spytt- tvi! Slikt var ikke for bygdefolk.

Blei aldri storfisk, men det blei mange små og mange gode minner å se tilbake på. Men kan ikke hefte ved alle nå. Må gå videre opp mellom hølene.

Det var godt å vokse opp attmed Tinnåa. Også for ugrass som meg.

Les også: Fiskeørn på furukvistreir

Gullboste

2010-05-18T08:30:00.003+02:00

FOTO: Gullboste / Hestehov- Tussilago Farfara. EF: 5d mark II, 100mm macro is usm L. ISO: 1600 f/4 @ 1/3200sek. Blits.

Den knoppa seg allerede i haust: Gullbosten. Eit par veker etter at sjo`n gjekk, kasta den stilongsen. Den hardhausen! Og nå står han i vårsola og tek den fyrste utepilsen og ser på livet.

Erta upp te byfolk!

2010-05-15T08:00:00.000+02:00

FOTO: Min tolkning av Gamle- Bryn til dette innlegget. Det blei ein sur, sint gammal grinebitter. Kan du sjå at han er: Erta upp tå byfolk. Det e like fyri`n slær!

Gamle Bry'n har støl på auståsen i Gol.
Denna leigde'n ut på åremål i fjol.
No fær'n kjaft for at sauid'n hass gå
rundt buaveggen der å gjera det 'rei må

No æ'n erta upp tå byfolk,
like fyri'n slær.
Ja no æ'n ill, og so sur som rognebær (Hellbillies- Sur som rogenbær- Hør den på youtubevideoen innfelt)

GOD TEKST

Jeg syns Hellbillies Gamle Bryn er en god tekst. Det gir et godt bilde på følelsen bygdefolk enkelte ganger har ovenfor byfolk, finnmarkinger ovenfor søringer, samer ovenfor datsjaer (nordmenn) og så videre.

Det er selvsagt stigmatiserende til tusen. Gamle Bryn slår alle byfolk over ein kam. Han skåner ingen. Forbanna over byråkrati og iditotiske kjøreregler fra “Papaguta i frå byen!". Enkelte ganger skyldes det byråkratiske regler eller en protest mot autoriteter utenfor. Mot dem som trykker regler ned over hodet på dem. Slik som reinsgjetern jeg snakket med som brått ikke slakte reinsdyret på måten de hadde gjort i generasjoner (med kniv), fordi en byråkrat fra Oslo hadde funnet ut at det ikke var humant. Tåpelige datsja! Tøvete nordmenn! Helvetes søringa! Idiotiske byfolk!

Andre ganger kan det være et uttrykk for dumhet og at man har fjernet seg fra naturen. Slik som når en søring ikke tørr å gå ut i skiløypa aleine på grunn av bjørn, når kalenderen viser mars. Tøvete søringa. Esj, host, spytt, tvi! Jeg hater søringa! Ut i naturen med press i Gore-texen. Spytt, host, tvi!

Noen ganger er det kanskje slik. Andre ganger er det like gjerne en forsvarstale. Byfolk er ikke særlig bedre. Stigmatiserer bygdefolket: “Usosialiserte bondeknøler som ikke vet sitt eget beste. Oppflasket på heimebrent, i et lavkultursamfunn på bygda.”

ENGASJERT I SKOLESAKEN

Jeg kom til å tenke på denne låta for noen uker tilbake. Da skoledebatten på Notodden var på det heiteste og redaktøren i Telen uttrykte på lederplass: “Det er grunn til å spørre seg om omgang med samme elev-gruppe fra 1. til 10. klasse som i Gransherad er en fordel eller ulempe. Det kan være en hemsko for sosial utvikling”.

Alle fra bygda mi har vokst opp på denne måten. Jeg blei forbanna. Bygdesinnet blei satt i kok. Gamle- Bryn begynte å vokse i meg. Jeg hadde lyst å slå tilbake.

Eg vi` banne byfolk upp og ned.

Bur i funkiesbolig i Høgås!

Pøh! Hått ska det vørå te.

Trur dei bur i ein verdensmetropol

Dei hakkje skjønt nokon ting.

Flottær seg med fine ord.

Stuteskellær! Kan bli med på utsida om dei tol

(Frå: Urban swing, wonderbaum og funkiesbolig på Notodden- heimelaga (Slik me bydefolk e best på).

Tiurleik til salgs (2)

2010-05-13T08:00:00.001+02:00

Mange har engasjert seg i innlegget “Tiurleik til salgs”. Jeg har lyst til å takke alle som har gitt utrykk for sine tanker, uansett mening. Respekt!

Foto: Jan-Eilert og en kompis på jakt september 2005. Dette var en av mine siste jaktturer med børse. Seinere har jeg kun jaktet med kamera.

Det å gi uttrykk for sin mening og ta standpunkt, i et tema som engasjerer er ikke alltid like morsomt. Spesielt gjelder dette på internett. Det tar sjelden lang tid før dine intensjoner blir trukket i tvil og at du blir tillagt meninger som du ikke har. Man blir kritisert av folk som ikke har giddet å lese innleggene og enkelte går sterkt ut, selv om de egentlig ikke har særlige forutsetninger for å mene noe om temaet. Noen ganger går det så langt at det tenderer til mobbing med personkarakteristikker. Andre ganger henger folk seg opp i språk og skrivefeil. Det har vi sett i utallige debatter på foto.no og andre internettfora opp gjennom. På bloggdebattene er tonen litt mer vennlige. I alle fall foreløpig og det gjør at det går an å sette søkelyset på en del ømfintelige temaer og komme levende ut av det. Tusen takk alle sammen.

Som tidligere nevnt syns jeg diskusjonen er viktig. Jeg syns ikke vi skal legge lokk på den. Jeg syns det er flere som bør ta standpunkt og gå i tenkeboksen. Greit nok om man ikke har lyst å ta denne diskusjonen på nettet. Men ta den gjerne på en arena du er mer komfortabel med.

Enkelte naturfotografer har på sine blogger gått ganske sterkt ut å kritisert jakt og jegere. Jegere har måttet tåle å bli stigmatisert. Fremstilt som skyteglade tullinger, uten respekt for natur og vilt. Det er et bilde som jeg ikke kjenner igjen og jeg tror nok de fleste av oss ikke mener dette. Snarere tvert i mot trur jeg svært mange naturfotografer har vært, eller fremdeles er jegere. Det er ingen motsetning mellom naturfoto og jakt. Mange elgjegere jeg kjenner har kamera med seg på elgpost. De har både respekt og kunnskap om viltet. Men det er lett at det skapes kunnstige fronter av provokatører i debattene. Det er ikke særlig heldig.

Foto: En av mine siste tiurer som jeg skøyt med børse. Jeg foretrakk å jakte med rifle. Jeg syns alltid det var litt vemodig etter jeg hadde felt viltet og fant etterhvert ut at jakt kanskje ikke var greia for meg. Jeg hadde da ganske mange storfugl på samvittigheten, selv om jeg ikke var noen trussel for bestanden. Etter jakta i 2005 har børsa blitt på loftet og jeg har kun jaktet med kamera. Det har gitt meg større glede og flere naturopplevelser enn med børsa.

Dersom vi naturfotografer ønsker å fremdeles bli oppfattet som seriøse. Dersom vi fremdeles ønsker å motta rikt med tips fra publikum og ha et rykte som folk som er opptatt av naturens ved og vel, så må vi tørre å ta diskusjoner som angår oss selv og det vi holder på med.

Når det kommer til diskusjonen så virker det som ganske mange forsvarer profesjonelle aktører, fordi de er skånsomme og seriøse. Det er som sagt ikke det diskusjonen handler om. Det handler om offentliggjøring og hvilke konsekvenser dette kan få i neste skritt. Når de seriøse aktørene mister kontroll og det er fritt frem for alle.. Det har kommet fram en del eksempler på oppførsel på leik som ikke er heldig. Det kan kanskje virke som alt er ute av kontroll også i dag. Det er det ikke. Av de omkring 40 tiurleiker jeg kjenner til, så er det kun et fåtalls som jeg har opplevd negativ oppførsel og en rekke av de er det ikke andre folk på leik i det hele tatt. De negative episodene jeg har sett har ikke hatt innvirkning på hekkinga. Dette fordi at trykket ikke er så stort. Fuglene får pause i flere dager uten at det er folk i nærheten. Alt dette fordi at leikene er forholdsvis hemmelige og at folk vanligvis er forsiktige med å fortelle om hvor leikene ligger.

Av samme årsak er det viktig at vi som fotografer forteller om leik. Forteller om hvordan man bør oppføre seg og hvordan man kan gjøre dette riktig. Slik at de som har interesse og oppsøker leiker gjør det mest mulig riktig.

Leik er en viktig del av norsk friluftstradisjon. Man introduserer det til barn og ungdom og gir dem en naturopplevelse. Folk man velger å ta med på “sin” leik lærer man selvsagt opp etter beste evne. Det bør vi fortsette med. Men dette er avhengig av at folk har et forhold til leiken sin. Et forhold som gjør at man er forsiktig når man introduserer de for andre. På samme måten som man verner om sitt favorittfiskevann. Ikke fordi man ikke unner andre opplevelsen av en kilosaure på stang, men at man har sett nok grovmaska garnrester, ved for små tjern, til at man finner ut at det er tryggest å holde kjeft.

" Takk for en herlig natt Jan-Eilert " !!!!!!!!

2010-05-11T08:00:00.000+02:00

PÅ ORRLEIK MED NRK

I slutten av april dro Helge Søfteland og jeg på orrleik i Telemarkskogene for å forsøke å få noen fine lydbilder til et radioprogram på NRK naturens verden. Jeg valgte en leik der fuglene kommer svært tett på kamuflasjen. Vi brukte to stk kamuflasjetelt ved siden av hverandre med et par fjellduker over (Se her). Dette er en løsning som fungerer svært bra og fuglene kom helt innpå kamuflasjeteltet. Den ene var kun en halvmeter fra teltet og flere ganger har jeg opplevd at fuglene har kommet borti kamuflasjeteltet.

Foto: Helge Søfteland i NRK – Naturens verden

Orrfuglen er ikke så veldig var på støy og kameraklikk når den først har kommet skikkelig i gang med spillet. Så det er ingen problem å ligge tett på, så lenge kamuflasjen er god og man er stille og gjør ting riktig. Man må imidlertid passe på hvilke åpninger på teltet man har åpne for å ikke skape sidelys inn i kamuflasjen. Det gir siluett når sola begynner å steike og det er ikke like populært hos fuglene. Det er en fordel å bruke klesklyper og stresjlaken foran de åpningene, som man har tenkt å fotografere ut av. Slik kan man flytte objektiv til en ny luke og man ivaretar alltid at det er mørkt inne i skjulet.

Mye av innslaget handlet også om kamuflasje og hvordan man bør oppføre seg på leik på en skikkelig måte.

Jeg syns det i grunn er spennende å se hvordan de lager radio. Naturens verden er opptatt av å skape bilder gjennom lyd. Det syns jeg de gjør på en utmerket måte i sterk kontrast til mer kommersielle kanaler som aldri har et innslag lenger enn 2-3 minutter. Jeg trenger vel ikke legge særlig skjul på at jeg er en skikkelig NRK- fan, både når det kommer til tv og radio, nettopp fordi de lager slike viktige programmer.

TAKK FOR EN HERLIG NATT

Etter en svært kald natt med kun to tre timers søvn, i litt for kalde soveposer, våknet vi da fuglene slo inn i furua over oss litt over fire på morran. Buldreorkesteret holdt det gående langt etter soloppgang. Da utbrøyt en fornøyd reporter: “Takk for en herlig natt Jan-Eilert” til humring og latter fra begge to. Innslaget kan du høre her.

Den som bor nordpå eller kjenner til en skikkelig fjell- leik kan fremdeles ut på eventyret. Husk på god kamuflasje. God tur!

Snø i mai... Nei takk

2010-05-10T09:00:00.002+02:00

Foto: Hønsehauk fotografert på åteprosjektet mitt i vinter. Canon EOS 7d; ISO: 640, 500 /4 is usm L, 1/250sek @ f4

Jeg har endret layouten på bloggen de siste dagene. Det er mulig at enkelte tidligere innlegg ser litt rare ut. Jeg skal få fikset på de etterhvert. Håper bloggen ble litt penere nå.

Vi har kommet til 10.mai Det nærmer seg høneuka i Finnmark. For noen heldiggriser! I mai er det nesten alltid snødriv og “sklatte-vær” i Finnmark. Typisk fjellvår. Snøfaret som kommer i mai kaller finnmarkingene for "Reinkalvria" (Rett meg om jeg skriver det feil). Navnet kommer av at det ofte kommer et snøfall i tida da reinen kalver.

Sørpå er det for lengst gått mot sommer. De fleste skogsvann har mistet isen. Det er kun de hvitkledde fjella: Blefjell, Lifjell, Bodik, Venåsfjell og så videre som minner oss om at det er snø på vidda (Les : Hardangervidda).

Jeg får ofte spørsmål om jeg savner Finnmark og Nordkalotten. Det er klart jeg gjør, men heldigvis er jeg forholdsvis ofte der oppe. Nå er det imidlertid snart et halvt år siden jeg var der sist. Da drømmer jeg meg nordover enkelte ganger. Men jeg savner ikke snødrivet i mai. Siste snødrivet hadde vi i slutten av april. Vi ligger en måned foran. Jeg syns det er deilig å få på seg fjellsko igjen. Ski er for lengst stuet bort i boden. Takk og lov for det.

På langtur i grenseland- Møte med Norges kuleste førstegangstjeneste

2010-05-09T12:38:00.001+02:00

Tenk deg at du padler kano på Pasvikelva. Det nærmer seg midnatt og nattetåka legger seg over elva og månen er nesten full. Gjennom tåka kan du skimte noen en arktisk barskog på den andre siden og et russisk vakttårn. Bortsett fra vakttårnet virker naturen overlatt for seg selv. Smålomen skriker noen trolske skrik ut i natta og stemningen er mystisk og spesiell. Det er kun du, hunden din og kanoen. I ensomhet.

Så hører du en lav motordur i det fjerne. Du tenker kanskje at sivilisasjonen er så fjern på slike villmarksturer. Men sivilisasjonen og motorduren nærmer seg raskt. 200 hk MAN- motor på en liten svart gummibåt går radig oppover elva. En liten gruppe grensesoldater overvåker grensen fra en liten gummibåt spekket med høyteknologisk utstyr som f.eks gps og radar. Litt etter stopper 3 soldater med skarpladde våpen ved bredden. De har med seg kopp og får en kjeft kaffe kokt på tyribålet.

I grenseland

Om noen ganske få uker vil dette være mulig å oppleve for et par gutter på ekspedisjon fra Halden til Grense- Jakobselv. De har snart fulgt grensen i snart fem måneder og nærmer seg målet. De er nå i Nord-Finland. For et flott eventyr! For noen opplevelser å se tilbake på!

Vært eneste år får jeg telefon fra noen som ønsker å diskutere veivalg i forbindelse med langturer på Nordkalotten. Det syns jeg er veldig hyggelig. Gutta bak dette prosjektet har jeg fulgt fra Troms, da de ringte for å spørre om litt lokalkunnskap. Nå er de i Kevo i Nord-Finland, noen mil øst for Kargasniemi ved Karasjok. De nærmer seg slutten på sitt eventyr.

Følg gutta i innspurten på http://igrenseland.wordpress.com

Hvitveis

2010-05-07T04:11:00.001+02:00

Foto: Hvitveis (Hvitsymre)

Det har blitt vår i skogene sørpå. På grunn av forkjølelse og feber ble det ingen tiurleik i helga. Jeg måtte nøye meg med noen småturer med bikkja og litt fotografering av blomster i nærområdet. Nå blir det litt jobbing som sykepleier noen dager, mens jeg drømmer meg til skogs. Jeg ser fram mot å sjøsette kanoen på noen skogsvann og at snøen trenger seg tilbake i fjelldalene. Jeg gleder meg til å besøke fjellurskogen og oppleve at våren spretter frem der… Det er greit å ha noe å glede seg til.

TIURLEIK TIL SALGS!

2010-05-05T10:40:00.002+02:00

DEBATT RUNDT WORKSHOP PÅ SKOGSFUGLEIKER!

Naturfotografer og naturguider har lært seg å se naturfotografer som et økende marked for naturbasert turisme. Workshop, guiding og reiser er like vanlige markeder å jobbe mot for naturfotografer som bildesalg. Hvorfor er det slik? Jo, selvsagt fordi folk gjerne betaler penger for å ta bildene selv. Å skape noe eget gir en annen opplevelse enn å kjøpe ett bilde. Dessuten selger man like mye opplevelsen

Foto: Tiur i gammelskog. EOS: 7d, EF: 500/4 is usm L

I vinter hadde vi en debatt vedr moralske dilemma knyttet til naturbasert turisme Naturbasert turisme og moralske dilemmaer knyttet til åtefotografering. Jeg syns det er greit at vi tar opp tråden igjen. La oss forsøke å ikke henge hverandre og diskutere sak og ikke person.

Randulf Valle stilte spørsmålet om debatten ikke druknet i de harde ordene. Han mente at dette var en viktig debatt, og hadde en del kritiske spørsmål til slik virksomhet. Jeg syns det var et klokt innlegg. Nå har vi latt debatten ligge noen måneder og vi er kanskje modne for å se litt på debatten igjen.

Fotografering av rovfugl på åte og vinterforing av elg, rådyr og hare er eksempler på naturbasert turisme som retter seg inn mot naturfotografen. De fleste vil nok mene at dette har få negative sider. Det samme gjelder naturfotografering i fuglefjell og i en del andre biotoper, men hvor går grensene hen? Hva er vi engstelige for? Når det kommer til åtevirksomhet er det vel mest fortammingsproblematikk som blir diskutert, men det finnes også andre. De største argumentene i mot en del slik virksomhet er:

- Fortammingsproblematikk

- Innskrenkning av allemannsretten

- Unødvendig forstyrring av ville arter (Kanskje spesielt ved reir og hekkeplasser)

SKOGSFUGLLEIKER TIL SALGS

Jeg leser f.eks i Natur og Foto at premien i en konkuranse er to dager på tiurleik i Lierne. Seinere står det om workshoper på orrleiker. Flere steder begynner tiurleiker å komme for salg: http://bird.dintur.no/ står det om flere steder i landet man kan betale for å bli med på leik. Dette har jeg lyst å diskutere.

Jeg syns det er en vesentlig forskjell på utleie av fotobuer, der man lokker til seg dyr. Dette kan gjøres i mye større grad på artenes premisser og det kan legges til områder som ikke kommer i konflikt med allemannsretten.

Å etablere butikk rundt fotografering ved reir og hekkeplasser kan vi se mer av i fremtida. Hva syns vi om det?. Jeg syns man bør være veldig forsiktig med å ta med folk på f.eks: Skogsfuglleiker.

Det er flere argumenter for dette og jeg syns dette skiller seg veldig fra f.eks: Vinterforing av hjortevilt og rovfugl. Den viktigste forskjellen er at man lokker ikke til seg dyrene, men drar på deres spillplasser.

Større aktivitet på spillplassene kan være en trussel for arten. Det er ganske åpenbart for arter som tiur og orrfugl.

Større aktivitet på spillplassene kan gi oss en debatt på hvem har rettighet til denne. Er det grunneieren som har rettighetene når det skal være kommersiell bruk av et sted? Syns dere det er greit at en grunneier kan legge ut leiken sin for salg? Kanskje på internett? Betal med paypal og få koordinatene! Eller at orrleiken som du har dratt til i tjue år plutselig blir invadert av ti stk småtelt. Kanskje av en litt tvilsom turistguide i nærområde med nytt håp for sin lokale reiselivsbedrift.

Jeg syns i utganspunktet at det er svært positivt med denne typen naturbasert turisme. Men guiding på leiker og reir har jeg lite til overs for. Dette kan ikke sammenlignes med f.eks en workshop på Hornøya. Det har jeg ingen problemer med.

Å ta med seg klienter fra skogsfuglleik til skogsfuglleik kommer i alle fall ikke jeg til å gjøre. Jeg må si jeg blir svært skeptisk når jeg leser at dette blir tatt i mot med åpne armer i etablerte naturfotokretser. Her syns jeg både NN, Biofoto og viktige talerør som Natur & Foto bør ta standpunkt. Dette er en viktig diskusjon.

Tørr du ta standpunkt? Min stemme: Skogsfuglleik til salgs – tommelen ned. Hva mener du?

(Likte du bildene forresten?)

Temaet kan også diskuteres her: http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=474784

Denne sekken bør du ta en kikk på! Test av ryggsekk for naturfotografen.

2010-05-04T07:20:00.007+02:00

På bildet: Jan-Eilert i gammelskog, med Bergans Alpinist Escape med Escape II topplokk. Et kamuflasjetelt er bunnet fast bak på teltet. På denne turen hadde jeg med meg to stativer, to kamerahus, 70-200 f/2,8, 300 f/4, 500 f/4, Et kompaktkamera, mikrofon og lang kabel, ekstra batterier, konverter og mye annet. Alt dette blei plass til på sekken, men teltet måtte jeg stroppe fast bak på sekken og det bruker jeg vanligvis ikke å gjøre på langtur. Vanligvis bruker jeg anatomisk, som får plass oppe i sekken. Da blir ikke sekken like baktung som på bildet. Foto: Tommy Båtstrand.

TEST AV BERGANS ALPINIST ESCAPE

Se for deg at du for eksempel skal utforske Dividalen i Troms. Du går inn i området med en svær anatomisk sekk. Under forflyttning blir det lite tid til fotografering. Derfor må du legge inn dager som du vier helt med kamera i hånden. På disse turene vil du savne en god dagstursekk.

Det er ingen tvil om at fotosekker har sin misjon på korte dagsturer. På langtur er de elendige. Jeg har sett fotografer som har forsøkt å binde fotosekken på sin store anatomiske sekk. Dette fungerer dårlig. De fleste vil derfor velge å putte fotoutstyr i topplokk og sidelommer. Dette fungerer greit på de store forflyttningene, men det fungerer ikke fleksibelt nok i basecamp. Ofte har jeg ønsket meg en god fotosekk å bruke, de gangene jeg har leir flere dager på samme sted.

Foto: Produktfoto fra Bergans.no

Det var denne ideen som fikk meg til å lukte nærmere på Bergans Alpinist Escape. Denne modellen kan man kjøpe et større topplokk til, slik at man kan bygge sin egen fotosekk.. (Se innlegget i feltbloggen min). Jeg plukket ut skillevegger fra en lowe-fotosekk som jeg syns er helt elendig. Slik fikk jeg greie vegger i sekken. Sekken er stor nok til å romme: (Et kamerahus med 300mm f/4is usm (Godt egnet for langtur), En 70-200 f/ 2,8 is usm L, et kompaktkamera, En konverter, og et vidvinkel/normalzoom objektiv) I tillegg er det god plass i det andre rommet til mikrofon, et eller to objektiver til 9++) Man kan også binde på en sidelomme. I topplokket skyves inn en støtte langs ryggen for avstivning. Dette gir en ok bærekomfort.

Jeg driver å tester ut denne sekken i disse dager og skal komme mer tilbake til den og de andre ryggsekkene jeg bruker. Førsteinntrykket er i alle fall svært bra og allerede nå ser jeg at dette fungerer så bra at jeg kan anbefale det for andre. En av fordelene er at fotoustyret er lett tilgjengelig på forflyttningsetappene fra topplokket og topplokket fungerer veldig bra som fotosekk på dagene jeg ligger i basecamp.

Jeg skal også komme tilbake til hvorfor du bør velge en stoooor sekk på over 100 liter fremfor mindre sekker når du skal kjøpe sekk. Bergans Alpinist Escape er på 130 liter og topplokket er på 30 liter. Her får du plass til mer en nok utstyr. Utfordringen ligger i å ikke ta med for mye ;-)

Les mer om ryggsekken på Bergans sine sider http:bergans.no (Gå til anatomiske sekker, qss- bæresystem og Alpinist escape).

TYSBAST- Seks bær dreper en ulv!

2010-05-03T12:58:00.007+02:00

Foto: Tysbast i blomstring – april 2010

SKJØNNHETEN OG UDYRET

Gift ble brukt i tidligere tider for å ta livet av f.eks: rovvilt. Hvor og hvem er disse plantene som ble brukt? En meget giftig plante er planten Tysbast. Hele planten er svært giftig og det har forekommet alvorlige forgiftninger av at folk har forsøkt å gnage over kvisten.

Forgiftning med tysbast gir seg først utslag i en brennende fornemmelser i hals og svelg, slimhinnene hovner opp og spyttsekresjonen øker. Dernest blir man tørst, får vanskeligheter med å svelge, opplever kraftige magesmerter, kolikk, blodig oppkast, diaré, hodepine, nyrebetennelse, smerter ved vannlatingen og blod i urinen, sterk opphisselse, økt temperatur, svært hurtig puls, svimmelhet, krampe, og i alvorligere tilfelle død på grunn av lammelse av åndedrettet eller blodsirkulasjonen. Ved en ikkedødelig forgiftning kan det oppstå en alvorlig munnbetennelse, nyrebetennelse og som regel langvarig besvær i mage- og tarmfunksjonene. Behandling av tysbastforgiftning ved sykehus består i ventrikkelskylling og medisinsk kull. Munnen skal skylles nøye etter hver brekning. Væsketap kompenseres med tilførsel av væske. For øvrig gis symptomatisk behandling. Det finns ingen sikre angivelser av dødsfall som følge av tysbastforgiftning i Norge. (Les mer her)

Skummelt? Planten er under meteren høy og får røde bær.. 6 bær var nok til å ta livet av en ulv, ble det sagt fra gammelt av. Planten er svært vanlig. Min nysgjerrighet for natur og fotografering, gjør at jeg stadig oppdager nye arter. Det er greit å kjenne til slike arter som dette, syns jeg. Sikkert greit å kjenne til for andre småbarnsforeldre også. Denne oppdaget jeg i skogen i nærområdet og syns det var både vakker og luktet godt. Selvsagt OK at jeg ikke forsøkte å lage te på den ;-) . De fleste tenker sikkert at det er ikke noe farlig i norsk natur, men det er da enkelte planter og sopper, man bør lære seg.

Det er spennende å fotografere alt man går forbi i naturen. Etter at digitalkameraene kom er det enklere å fotografere alt man går forbi, for å slå det opp hjemme seinere. Dette gjelder både fugler og planter. Jeg bruker boken: Ville planter i Norge- forlaget – det beste.. Det finnes sikker andre gode leksikon om temaet også.

Andre giftige planter som du kan ha hørt om er f.eks: Liljekonvall, Selsnepe og Tyrihjelm med flere: Les om flere her.

TROLLELGEN AV MIKKJEL FØNHUS

2010-05-02T08:50:00.003+02:00

Foto: “Trollelgen” 1/15 sek @ f/9. Iso: 500mm. 5d mark II. Bildet er uskarpt og tilført mer støy. Det syns jeg gir struktur og spenning enkelte ganger..

Har du lest Mikkjel Fønhus Trollelgen fra 1921? Det er en av mine aller største favorittbøker. Etter min mening kanskje en av de beste naturskildringer som er skrevet. Mannen og hunden (Gaupa og Bjønn) jakter Rauten (Trollelgen). Handlingen er innhyllet i mystikk og antagelser som flyter mellom linjene. Uværet er forøvrig børsa til Gaupa. Les dette sitatet:

.. nede i underskogen er det så svart at han ser treleggene bare som usikre anelser, og der inne er det nå trollelgen kommer. Hør hvor hornene skurer i baret, tørt og raslende, som når en svasper med en sopelime bortover et stuegolv….

Gaupa rører seg ikke, men klemmer nevene omkring Uværet i sitrende spenning. Drøgstill venter han, som et dyr i nattlegeret, og øynene brenner som om de vil brenne hol i mørket foran ham.

Nå er dyra tett nedafor. En gang synes han nok det glir som en stor skugge der nede; men han er ikke sikker. Han hører hunden kaster seg og de tunge stegene til Rauten. Men han kan ikke, kan ikke bli var ham…

Bjønn trekker seg smått unna med trollelgen.

Da krabber Gaupa etter på alle fire, yttest forsiktig. Han er så like etter at han måtte kunne hive børsa bort i elgen, om det bare var lyst… Og han har kjensla av at han kryper på botten av et svart tjenn med tretoppene flytende oppe på vatnet.

Så stanser Rauten og hundeboffene blir mer avmålte. Gaupta drar seg framover på magen og der får han i en glenne øye på Bjønn, en mørk bylt som glir hit og dit over marka. Men elgen….

Han våger ike flytte seg lenger. Så blir han liggende der med Uveret ferdig. Over fjellkammene vest knitrer stjernehimmelen.

Naturskildringene med de mange slående metaforene er i litterær toppklasse. Og skildringene avslører at kunnskapsnivået til forfatteren var svært høyt.

Mikkjel Fønhus var forøvrig en av de første naturvernerne: “Naturen er som et urverk som går og går, la oss ikke pirke for mye med maskineriet”. Ta en kikk på: http://www.mikkjelfonhus.no .

Er du ikke kjent med Mikkjel Fønhus fra tidligere så har du mye å glede deg til…. Det er bare å komme seg på biblioteket.

“- Mine bøker er hardt kroppsarbeid”: Hør Mikkjel Fønhus i dette radiointervjuet om ulvejakt.

Vårsøg

2010-05-01T10:40:00.005+02:00

Musikken til Vårsøg foretrekker jeg med Sigmund Groven.. Spotify-URL her. Hør gjerne på melodien, mens du leser teksten og ser på bildene. Alternativt Henning Sommero- Spotify- URL her, med teksten som er gjengitt her.

VÅRSØG

No skin det sol e høgste Svealiå.
No blir det vår, det kjenne e så vel.
Det søng så tongt kring alla dalasiå,
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.

1/80sec @ f/10
Når sommar'n kjem, da bli det fint e fjellå,
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng,
og kliv te topps e brattast berjestellå,
og vea gras og tort og tågberløng.

1/500sec @ f/2,8
E kjenne lokt tå gras kring alle haua,
å sola skin, å bjøllåin kleng så kløkt.
Og tjønninn legg så blank der e ska laua
me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.

1/160sec @ f/2,8
Å du, å du, kår sårt og selt e stoinna,
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår'n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein sommar te.

1/40 @ f/8
Da væt e vesst at bekkjinn legg og venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
Når hausten kjem og sistkveldskløva henta,
da ska e takk for sommar'n så e fekk.

Tekst: Hans Hyldbakk

Alle bilder: 1ds mark III og EF: 100mm makro f/2,8 is usm L og twinlight macro- blitz… Tatt i blåveisenga i går. Kanskje noen av dem er ok.. Gleder meg til å dra ut flere runder å ligge i sollia og slikke sol… Dette er en deilig tid…

Fiskeørn på furukvistreir i mitt Gransherad- Mitt Telemark

2010-04-28T10:53:00.011+02:00

Foto: Canon EOS 7d + EF: 500mm IS USM L + 1,4 EX. Brennvidde: 700mm. 1/160 sec @ f/9. Stativ.

Fjellimellom hvitkledde fjell. Tjønnimellom islagte vann. Inneblant åser, der krokfuruer sliter seg frem på bergskortene. Der skogviddene på åsene er slake og rike på blandingskog av gran, furu, osp og bjørk og med sjegglav, grønnmose og reinslav, men som mot elvedalene er revet av som åpne sår, i gråsprengte ville stup, ned mot fossefall og bekkedaler. Der ligger mitt nærområde. Der ligger Gransherad. Mitt Telemark.

I toppen av ei kortvokst furu sitter ho og speider fra kjærlighetsreiret. De kom tilbake til hekkeplassen for et par dager siden. Her er god utsikt over omgivelsene. De har brukt det i fleire år nå. Det er kaldt og snøvær i lufta. Tre orrhaner spiller på isen under reirtreet. – Merkelig oppførsel, tenker ho kanskje. Slik underleg kurring.

Ho rydder noen furukvister og steller litt for å få tida til å gå, da to korper danser gjennom lufta med tilfredse mette klunk. Ho syns ventinga på mannen begynner å drøye. Det er snart tre timer siden sist gang han var innom reiret. Ho veit at han snart kommer flyene over reirplassen og stuper vekselvis mot bakken. Han er en dugelig kar og viser at han også i år vil kunne skaffe nok fisk for å få avkom. – Slik ein staseleg kar.

Ho kjenner en iling i kroppen etter å fly ut for å møte mannen sin. De skal fly noen runder sammen, før de setter seg på reiret. Da skal ho slippe han opp på ryggen for å sikre årets kull av fiskeørn.

Bak ei bergskorte noen hundre meter unna ligger en naturfotograf i en jerven fjellduk og dupper av. Han ligger langt nok unna reirtreet til å ikke skremme fuglene, men nærme nok til å kunne oppleve et fantastisk øyeblikk i naturen. Venter på at det store skal skje.

Noen titalls sekunder med vingebaks i toppen av furua, med musikk fra orrfuglens kurring. Et lite knippe bilder fryser et øyeblikk i Telemarks- naturen. Fjellimellom hvitkledde fjell. Tjønnimellom islagte vann. Inneblant åser, der krokfuruer sliter seg frem på bergskortene. Der skogviddene på åsene er slake og rike på blandingskog av gran, furu, osp og bjørk og med sjegglav, grønnmose og reinslav, men som mot elvedalene er revet av som åpne sår, i gråsprengte ville stup, ned mot fossefall og bekkedaler. Der ligger mitt nærområde. Der ligger Gransherad. Mitt Telemark.

Mystikk i tiurskogen

2010-04-17T14:45:00.006+02:00

Foto: Tiur fotografert i dag. EOS 5d mark II, EF: 500mm is usm L + 1,4 ex II. Brennvidde: 700mm, f/6,3 – 1/20 sekund, ISO: 1000, Live View og stativ. Spesiell effekt: Tatt gjennom et villnis av grankvist mellom to furulegger.

Finnes det noen grense for hvor mange leikbilder jeg skal ha i arkivet? Nei, strengt tatt trur jeg ikke det. Tiurjakta med kamera på våren er like selvsagt som fisketur med fiskestang på sommeren.

Jeg liker godt tiurleiken. Orrleiken er mer sosial og durstemt, mens et skikkelig tiurspell yrer av skumring og mollstemt mystikk.

I dag morges fikk jeg et par bilder som passet godt til den mollstemte mystikken, syns jeg. Takket være en idiotisk plassering av kamuflasjeteltet ble det tatt bilder gjennom et villnis av grankvist på den ene tiuren. Det ble ikke mange eksponeringer denne gangen. Kun 15-16 bilder, men allikevel trur jeg dette kan være en kandidat til sort/hvit- serien av bilder til utstillingen til høsten.

Oppdaterer kanskje feltbloggen på leik utover – om det passer seg slik.

mvh

Jan-Eilert

PS: Workshopen på Slettnes har 4 påmeldte før annonsering melder initiativtakerne. Det blir eneste workshopen i Finnmark som jeg tar meg tid til i sommer. Det er altså kun 6 plasser ledig her nå. Tenkte først å arrangere en i uke 28 også, men dropper dette til fordel for andre ting.. Det blir også en workshop i Telemark i sept/oktober. Den kommer jeg tilbake til i løpet av sommeren.

Orrleik / Kampanje- Nord i villmarka 298,-

2010-04-14T18:30:00.002+02:00

Ett par kompiser og jeg var på orrleik i natt. Det blei bålfyring til langt på natt, en liten kopp brennvin og ganske mye juging. Latterkulene runget i landskapet og det var like før det ble danset bergnabben ved tjønna i natt. Egentlig var det ikke planlagt noe fest, men da en av fotojegerne hadde den ene fristelsen etter den andre i sekken, så var vi to andre ikke vanskelige å be. Man kan si at vi havnet i dårlig selskap.

Orrleiken er mye mer sosial enn tiurspillet, siden orrfuglen slår inn på leiken på morran. Det gjør det mulig å få til en sosial og hyggelig tur. Det var godt med fugl på leiken, men jeg var ikke like aktiv som jeg bruker i kamuflasjeteltet på morran. Ett par bilder tok jeg allikevel.

Bilder fra leiken: (De to første 1ds mark III med 16-35 2,8 L, blender 2,8 @ 8 og 15 sec iso: 500. Det siste 500/4 og 1,4 extender med 5dmark II iso: 500 1/125sec @ 5,6)

NORD I VILLMARKA- KAMPANJE 298,-

Vi feirer at vi har kjøpt resten av opplaget til Nord i villmarka. Vi kjører derfor et tilbud på boka frem til 17.mai. Alle bestillinger som kommer inn på nett i den perioden får boka for 298,- pluss frakt. (Normal pris 398,- pluss frakt).

KAMERAUTSTYR? Bare spør!

2010-04-12T12:12:00.005+02:00

Foto: Cecilie med stor aure

Folk er utrolig opptatt av utstyr. Enten det kommer til foto eller friluftsutstyr så får jeg en del e-poster om mine erfaringer med diverse utstyr. Derfor lager jeg her en liste over en del utstyr som jeg har erfaring med. Det er bare å spørre. Egentlig bedre om dere spør her, enn på mail. Slik kan flere få svar samtidig og det gir mulighet for meningsutvekslinger.

Enkelte ganger kan folk bli sure og irriterte om du kritiserer noe de selv er fornøyde med. Ikke bli sur! Behovene er forskjellige og jeg prater for meg selv og mine erfaringer, når jeg omtaler utstyr. Ole Jørgen Liodden fikk en del pepper, når han gikk over til Nikon. Kom igjen! Det går ikke an. Det er tross alt kun verktøy vi snakker om. Slapp av. Vær heller litt mer opptatt av bilder er min oppfordring.

Her er en liste over noe kamerautstyr Cecilie og jeg bruker: Jeg fører også på enkelte objektiver som jeg ~~har solgt eller brukes ikke lenger~~ og jeg derfor kan si noe om. Gidder ikke føre på alt av utstyr jeg ikke lenger husker navnet på..

* Brukes mest/ eller favoritt av andre årsaker

Kamerahus:

Canon EOS:

~~20D,~~ ~~30D, 40D~~, 7d, *5dmarkII, ~~1ds mark III~~, Canon powerhot g11 (diverse ixus)

Videohus: Erfaring med en del Sony-hus, men bruker i dag kun dslr når jeg skal ha video.. Driver ikke mye med video.

Objektiver:

Fast optikk til enkelte oppgaver:

EF: 100mm f/2,8L Macro IS USM (portretter og macro)

~~Tamron: 90mm f/2,8 Macro~~

EF: 85mm f/1,8 usm (portretter)
EF: 15mm fisheye 2,8 (Nesten kun til 360 panoramas)
* EF: 24mm f/1,4 usm L (nordlys- lite lys og anderledes portretter)

* EF: 50mm f/1,4 usm (Miljøportretter)

Vidvinkelzoom:

~~EF: 17-40 f4 USM L~~

EFS: 10-22 f/3,5- 4,5 USM. (Brukes nesten ikke)

* EF: 16-35 f2,8 usm L II

Normalzoom:

EF: 24-70 f/2,8 USM L (nylig kjøpt. Kan ikke svare ennå)

* EF: 24-105 f/4 IS USM L (Brukt mye tidligere til 1,6crop hus. Ikke helt fornøyd til fullframe på full åpning. Veldig fornøyd til video.. Kommer til å beholde denne, men 24-70 kommer til å erstatte litt av bruken.)

Tele:

* EF: 70-200 f/2,8 IS USM L

EF: 300mm f/4 IS USM L

* EF: 500mm f/4 IS USM L

Innenfor dette området har jeg vurdert å kjøpe en 300 f/2,8 i stedet for 2,8 for kamuflasjeskjulbruk, men jeg har ikke tatt meg råd til det ennå.

Annet:

Konvertere

Canon extender: EF 1,4 og 2X II

Mellomringer:

Extension tube EF25II og 12 II

Stativhoder:

Noe gitzo og manfrotto (husker ikke navnet)- Nå ulike benrohoder, samt ett nodal ninja 5

Microfoner:
Sennheiser MKE-400
Rohde videomic
Skrivere:

HP designjet z-3100 Photo

Blitser:

Canon 590 ex II

Macro Twin lite MT-24-EX

Stativer:

Har en del slengene, men husker ikke navnet på alle. Mest Benro nå om dagen. Skal oppdatere etterhvert.

Fjernutløsere:

Har brukt/ bruker både LANstyring til 1dsmarkIIIog7d

PocketWizard PLUS II- (Kan også styre blitser)

~~Canon Wireless controller LC-5 RECEIVER~~ (SELGES)

Undervannshus:

Kun erfaring med poser til dslr. Ellers har jeg undervannshus både til ixus og gll. Det dekker vel i grunn mitt behov.

Jeg skal fylle ut denne etterhvert og det kommer en tråd om friluftsutstyr etterhvert. Vær snill å spør her i stedet for mail. Jeg har ikke tid til å sitte å svare på lignende spørsmål på ulike mailer. Enklere å svare her. Husk på at jeg ikke er noen ekspert og at jeg svarer ærlig uten å pakke det inn. Ta det slik det er.

Nå har jeg ett par dager i bygda, men så drar jeg til skogs. Skal forsøke å få oppdatert mobilbloggen om ikke annet. Har ikke orket å være så aktiv på blogginga i det siste, men skal forsøke å ta meg sammen utover nå.

Riktig svar: rådyr og gaupe

2010-04-05T12:29:00.001+02:00

Vinneren av boka ble Terje Sylte. 6 riktige svar. Cecilie trakk vinneren. Ny konkurranse kommer etterhvert.

- oppdatering fra mobil. Straks tilbake...

WORKSHOP- SLETTNES FYR UKE 27- 2010

2010-03-29T09:40:00.011+02:00

Foto: Smålom som bader i midnattsol er en av mulighetene ved Slettnes på Nordkynn i juli.

Slettnes ligger helt nord på Nordkalotten. Like langt nord som nordspissen av Alaska. Helt ytterst på Europas fastland ligger en Norges nordligste fyr og ett av Norges mest spennende naturreservater.

NORSKE NATURPERLER: Hva sier Tom Schandy om området?
UT I NATURENS INNSLAG FRA SLETTNES HER: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/29043

I juli bader området i midnattsol om vi er heldige med været. Dette gir helt spesielle muligheter for gode bilder og opplevelser.

KART: Slettnes fyr ligger helt nord på Europas fastland

Vis Kart- blogg i et større kart

INNHOLD:
Med utgangspunkt Slettnes fyr står deltagerne fritt til å forme uka med de muligheter som ligger i området. Det gjelder seg fuglefotografering, landskap, macro, folk og miljø. Ja, til og med fiskestanga kan være verdt å ta med seg for de som ønsker å loffe innover vidda.

Inne på fyret vil det bli mulighet for faglig påfyll og kreative diskusjoner og samspill, samt planlegging av utflukter o.s.v.

Vi vil ha biler tilgjengelig for å oppdage flere områder på Nordkynn og vi arbeider for at deltagerne skal få mulighet til å komme seg ut med båt i området om været er bra.

NIVÅ:

Workshopen passer uansett nivå. Nybegynneren vil kunne få faglig påfyll innenfor: Blender, lukker, iso, histogram, hvitbalanse, lysmåling, autofokus, fotografering med RAW, o.s.v. inne på fyret, mens erfarne fotografer bruker denne tiden utendørs i naturreservatet. Akkurat hvordan vi former dette underveis avhenger også av deltagernes ønsker og nivå.

Workshopen gir muligheter for diskusjoner og samspill rundt temaer som landskapsfotografering, komposisjon, panorering og mye mer. Vi vil også gå innom bildebehandling med programmene lightroom og photoshop.

PRIS:

5900,- pr deltager (Inklusiv overnatting)

Dersom du ønsker å delta send en epost til: tyrivarmeATvillmarkshistorier.no . Det kan være en fordel å melde seg på tidlig, da jeg veit at initiativtagerne kommer til å avvertere dette i ulike medier og tidligere samlinger på Slettnes har vist seg å fylles raskt.

Jeg gleder meg som en unge til å komme til Slettnes og fotografere i midnattsol. Jeg ser fram til mange ulike typer fotografering, men også det sosiale på kveldene sammen med folk med felles interesser. Etter påske kommer jeg med mer informasjon om den andre Workshopen på Nordkalotten til sommeren. (Dersom jeg klarer det kommer den til å bli arrangert i uke 28)

Workshop på Nordkalotten under planlegging og en utstilling i Telemark til høsten.

2010-03-26T16:01:00.009+01:00

Canon EOS 20D. EF: 500mm f/4. 1/15 sec @f/4,5. 6. juli 2007 i Pasvik.

Jeg jobber innendørs det meste av tida de siste dagene med svart/hvit- foto. Jeg forbreder en utstilling til høsten og den skal inneholde minst 15 stk naturbilder i sort/ hvit trykket på baryttpapir. Det er utfordrende å arbeide med sort/hvitbilder og natur.

WORKSHOP PÅ NORDKALOTTEN TIL SOMMEREN!

Jeg planlegger i disse dager 2 stk workshop på Nordkalotten til sommeren. Den ene kommer til å arrangeres på Slettnes- fyr i Gamvik kommune i uke 27. Det blir 12 stk med meg og det er satt av 10 plasser. Pris 5900,- pr pers inkl. overnatting ei uke på fyret. Mat spleiser vi på. Vi kommer til å avvertere dette utover, men dersom det er lesere av bloggen som vil være med så gi meg et hint så skal jeg holde av.

Sannsyneligvis blir det en workshop i Øst-Finnmark også i sommer i samme prisklasse. Det blir i tilfelle Varangerområdet og sør til Pasvik som blir i fokus. I de områdene kjenner jeg til svært gode områder for fotografering. Jeg kommer tilbake til detaljene på alt dette seinere i bloggen.

Til høsten planlegger jeg å gjennomføre en workshop i Telemark i forkant av villmarksdagene på Notodden.

Jeg kommer tilbake til innholdet i disse workshopene i løpet av noen uker.

HARE I LYNG

Bildet ovenfor var et bilde jeg har hatt lenge i arkivet. Det er ikke publisert tidligere. Det blei tatt på en tur i Pasvik i juli 2007. Jeg oppdaget denne haren som begynte å trykke i lyngen. Jeg lagde en del lyd på avstand slik at det fikk trykke godt og så nærmet jeg meg den lille tassen.

Bildene ble tatt på noen få meters hold. Jeg hadde kunne bruke andre objektiver, men valgte 500mm og trekke meg litt tilbake for å få dette uttrykket. (Jeg kunne gått helt fram til haren slik den trykket). I ettertid har jeg forbannet meg selv at jeg ikke tok noen vidvinkelbilder samtidig, men det tenkte jeg ikke på i farten.

Håper pusen faller i smak.

Lykken i ei enkel tømmerkoie

2010-03-19T16:22:00.007+01:00

Det går mot vår og jeg har kommet i hus etter en fin tur på skauen med Per .

Vi bodde i ei enkel tømmerkoia der man står fritt til å spikke flis på gulvet. Det er slik koier skal være, syns jeg Koier man slipper å vaske ut av etter bruk. Litt kosting og greit nok. Ei enkel primitiv koie, som er varm nok og nesten musefri. (Stakkars de som har kjøpt seg hytte til 2.millioner, tenker jeg. De har ikke forstått hva lykke er. Stakkars!)

På bildet spikker Per flis. Noen snører er satt ut på vannet for ørretfrokost på morran. Dagen etter venter basing i råtten vårsnø på truger. Trolsk tåke og gammelskau og godt med sportegn etter tiur og orrhane.

Mer trenger jeg ikke si om den saken.

På Reisjådalen kryr det av troll og indianere

2010-03-15T10:17:00.006+01:00

Kanotur til sommeren

Barnebursdager egner seg selvfølgelig godt til å planlegge nye turer. Sara har blitt lovet kanotur i flere år, men det har aldri passet seg slik. Nå var vi enige om at det var på tide. William gleder seg også til å overnatte i lavvo til sommeren og dra på kanotur med Onkel.

-Vi skal langt innover i ødemarken, sier jeg til han. Vi må være vepna til tenna også for på Reisjådalen kryr det med troll og indianere.

– Ja sier William med to blå troskyldige øyne og spør om han bør ta med Kaptein Sabeltann flagget sitt.

– Det kan nok være lurt, forteller jeg for indianere er livredde sjørøvere. –Jeg håper i alle fall det, sier jeg, men trolla kan det kanskje være værre med. Men dem er stein stokk dumme, så dem lurer vi bare, beroligger jeg.

- Okei, sier William troskyldig.

- Det er ikke sant, sier Sara.

- Så skal vi fiske tryte, sier jeg.

- Kan vi det? Spør William med stjerner i øya. Han har ikke fått fisk på stanga si enda og har full tiltro til at Onkel ordner opp i den saken.

Foto: Det gikk litt fort i svingene her og øya til Sara tipper nesten over mot grønn, selv om ho har blå øyer. Veit ikke hva som skjedde, men får se nærmere på dette foran en skikkelig skjerm. Bildene: 1ds mark III, 85mm f/1,8. Blitz med softboks og reflektor.

Ellers må jeg nevne at jeg fikk kjempeflott hjelp av Bente med å lære mer om layers og masker i helga. Det var svært nyttig kunnskap. Jeg har innsett for lengst at jeg burde gått et kurs..

KUNSTPROSJEKT:

Ellers hjalp jeg Anita (Den eldste i søskenflokken) med ett par bilder i slutten av forrige uke. Bildene var fra en preformance på Notodden og ho ville ha litt hjelp til mørkeromsbehandlinga. Det blei litt fiksing med forskjellig. Sort / Hvit konvertering, tilføring av mer støy i bildet osv og til slutt ble vi ganske fornøyde med uttrykket. Det var moro å kunne hjelpe til.

Utstillingen til Anita og samarbeidspartnerne kommer på Telemarksgalleriet 5.mai i år. Lykke til.

PS: Jeg skal forsøke å få blogget litt denne uka. Gikk litt lei i slutten av forrige uke. Skal sjekke viltkamera i kveld.

Fotojakta fortsetter

2010-03-08T09:53:00.005+01:00

Ung hønsehauk i lav marssol på åte i Telemark 04 mars 2010. Canon EOS 7d + EF 500 f/4 L IS USM. 1/1600 sec @ 7,1. (EC –2/3 (Om jeg husker rett)

Jeg gleder meg med åteplassen min om dagen. Siden midten av februar har det vært hønsehauk på plassen daglig. Det har vekslet mellom en ung og voksen hauk. Den siste uka viser viltkamera at kongeørna også vært på plassen nesten daglig. Selv har jeg ikke ligget der oppe på noen dager, på grunn av forkjølelse og pliktarbeid, men i kveld drar jeg opp igjen.

Spesielt morsomt syns jeg det har vært å ta dere lesere med på nedturene i skjulet. Ja, dette er faktisk også en del av prosessen. Det kunne selvsagt hende at jeg ikke fikk et eneste bilde. Da tenker jeg det var noen som skulle godtet seg i skadefryd. Tanken på nettopp dette har jeg frydet meg over.

Jeg kommer til å fortsette med feltblogginga fra skjulet fremover. Jeg lærer noe nytt der oppe hver eneste dag nå og koser meg dette. Jeg skal forsøke å holde dere litt oppdaterte i denne bloggen også, da jeg vet det er mange som følger med her.

Kongeørn, hønsehauk og mår på åteplassen

2010-03-01T22:54:00.004+01:00

Foto: Fra viltkamera (Disse bruker jeg kun til å dokumentere aktiviteten på åteplassen, når jeg ikke er tilstede.) For min del, ser jeg på bildene som "møkkabilder", men det er morsomt å følge åteplassen på denne måten, når jeg ikke er tilstede.

Dagens bilde fra feltkamera på åteplassen. Kongeørna er endelig dokumentert. Vi har sett sportegn i vinter og den er observert i tre ved åteplassen i desember, men nå har den kommet to ganger siste uke.. Kanskje det er i ferd med å løsne? Siste ukene har det vært hønsehauk på åteplassen daglig, men ørna har ikke vært å se på viltkamerabildene. Den har heller ikke vært på åte, mens jeg har sittet i skjulet. Nå har den altså kommet og det skal bli spennende å følge utover.

Siste uka har jeg ikke sittet i skjulet, men jeg kommer nok til å sitte der ganske snart for å følge dette på nært hold.

Se flere bilder på feltbloggen.

TantAnne-- 27.10.1915 - 25.02.2010

2010-02-25T21:22:00.004+01:00

Anne Pedersen (TantAnne) fotografert i hagen 20.juni 2005

Jeg vokste opp med mine besteforeldre i andre etasje. Ti meter fra vårt hus bodde Tante Anne og Onkel Johannes. Jeg var heldig å hadde ett ekstra sett med Besteforeldre. Det var slik det var.

Jeg var titt og ofte borte hos dem. Ja, forresten så var det ikke bare meg. Mine kompiser og mine søstres venninner sprang også ned dørene hos Tante Anne, eller TantAnne som alle kalte henne.

Hele bygda kalte henne for TantAnne. En av mine søstres venninner slo opp på bokstaven “T” i telefonkatalogen, en gang ho skulle ringe til Tante. Så innarbeidet var kallenavnet: TantAnne blitt på bygda. I alle fall i vår generasjon.

TantAnne vokste opp på husmannsplassen Lia, under Mjaugeto i Gransherad. Jeg husker godt TantAnne fortelle oss om tida i gamledager, oppe på Mjaugeto. Spesielt imponert blei jeg da hun fortalte at de gikk til skolen på Klokkargården og at mora måtte gå foran og brøyte veg når de gikk til skolen nede i bygda.

Tante gikk alltid med bluse med nål, forkle og skjørt. Jeg trur aldri jeg så henne i langbukser. Minnene er mange når man setter seg litt ned for å tenke tilbake.

En gang låste jeg forresten TantAnne nede i kjelleren. Det er eneste gangen jeg så henne sint. Ellers var det trygt og godt å komme til Tante for å tigge epler, plommer, rips, bringebær og rabarbra og annet som hagen hadde å by på.

Eller bare for å slå av en prat.

TantAnne døde i natt og jeg så litt etter noen bilder i arkivet, da jeg fant dette portrettet fra 2005. Den gangen bodde hun fremdeles hjemme på Vonheim og bildet blei tatt i hagen. Når jeg ser på portrettet så minner deg meg på at TantAnne ikke forandret seg på de årene vi kjente hverandre.

Hønsehauk

2010-02-17T13:24:00.003+01:00

Når man starter et åteprosjekt så har man ofte sett for seg miljøet rundt åteplassen på forhånd. Furua i bakgrunn var en fin detalj syns jeg. Det var der jeg fantaserte om at kongeørn og hauk skulle sitte.

Nå som hauken er på plass jevnelig gjelder det å finne på nye detaljer som gir liv til bilde. Ei rype på et tørrfuru- element eller andre spennende detaljer. Så gjelder det å sitte å vente til lyset blir riktig og den kommer der som jeg har lyst til.

Ja, jeg veit at bilder som jeg viser her ikke er nyskapende, men allikevel så trekkes jeg like mye mot disse tradisjonelle bildene, som det eksprimentelle. Det er det som har dratt meg fra tiurspill til tiurspill i mange år. Nå er jaktsesongen utvidet. Det blir garantert mange fotojakt- turer i åteskjul i Telemark i årene som kommer. Jeg har ikke tenkt å nøye meg med dette ene.

Legger ut et bilde til fra dagen i går. Jeg skal tilbake i morra.

For en jakt! For en opplevelse!

2010-02-16T21:13:00.003+01:00

Hønsehauk fotografert i dag. Canon EOS 7d, EF: 500 mmL IS USM. 1/1600 dels sekund @ f4

Hauken er en råtass. Blikket er intenst. Posituren er brutal og klørne er skarpe og sterke. Kanskje det er derfor den er så fotogen. Jeg har sett den i skogen noen ganger, men aldri hatt mulighet til å studere den i flere timer på noen få meters hold som i dag. Den er så sky.

Jeg kan vanskelig beskrive gleden over å ha fått flere av dem på åteplassen min i Telemark. Langt forarbeid og timer i skjulet, uten treff er glemt når man får mulighet til å oppleve den på kort hold i flere timer.

For en jakt! For en opplevelse! Og jakta har så vidt startet. Det blei faktisk en knippe brukbare bilder også! Nå er jeg glad.

Opptur på åteplassen

2010-02-14T20:46:00.003+01:00

Foto: Viltkamera- dokumentasjon

Jeg har lovt å ta dere med gjennom opp og nedturer på åteplassen min i Telemark. De sist 1,5 uka har aktiviteten tatt seg opp på åteplassen, slik det var i jula. Jeg kjenner at dette gir fornyet iver og optimisme! (Nå har jeg begynt å tigge barnevakt).

Vi har et viltkamera på stedet som dokumenterer godt hva som skjer. Det er tre foringsplasser på stedet (og kun et kamera) så overvåkningen er mangelfull, men allikevel har hønsehauken vært innom hver eneste dag den siste uka og kongeørna har også hilset på.

Se flere bilder og les mer i feltbloggen.

Straks tilbake......

Slik sparer du tusenlapper på pulk

2010-02-09T11:58:00.005+01:00

Mobilfoto av paris sklibrett. Legg merke til at jeg fester draglina bak i hunden i stedet for bak på pulken. Det gir mye bedre kontakt med hunden og bedre kontroll. Jeg benytter denne metoden også ved bruk av fjellpulken. Vær ekstra forsiktig med denne metoden når det sitter barn på pulken, slik som på bildet!

Les utstyrtipset i feltbloggen..

Jeg har tenkt meg på tur- følg med i feltbloggen inntil videre. Har ikke gjort klar noen oppdateringer, mens jeg er borte.

Jeg er ødelagt!

2010-02-07T16:42:00.002+01:00

Foto: Cecilie og Fenris sliter seg opp ei kneik på Laksfjordvidda.

Siden Cecilie og jeg flyttet fra Finnmark våren 2008 har det vært lite langturer i villmarka. Dette skyldes flere forhold, men at helsa til Cecilie ikke har vært bra og at vi har blitt småbarnsforeldre har gjort at vi i stor grad har måtte ta tak i dagsturene og hytteturene.

Vi har vært nødt til å gjøre litt andre prioriteringerfor en periode. Det har for det meste gått greit, men det er ikke fritt for at vi begge har drømt oss tilbake til langturene i fjellet.

Jeg har aldri vært så glad i dagsturene. Jeg syns det blir for mye pakking og mas. Ukesturene og fjortendagersturene liker jeg best. Det blir mindre pakking og omstilling av de turene, synes jeg. Og det setter jeg pris på.

Naturfotograferinga har tatt meg mye til skogs og fjells de siste åra, men det har vært lite langturer med sekken på ryggen. Det er i disse omgivelsene jeg trives best som fotograf også. – Men det gjelder å være tålmodig, trøster jeg meg selv med. Alt ting til sin tid. Slik griper jeg meg seg selv i nakkeskinnet og forsøker å roe ned rastlausheten.

Like fullt blir jeg fjernere og fjernere i blikket og tankene går lengre og lengre inn på vidda.

I rådyrskauen med datan under armen

2010-02-04T12:37:00.002+01:00

Foto: Bilde nr 1 er kraftig crop av bilde nr. 2. Canon EOS 7d med EF: 500 f/4 L IS USM . Iso 400, f/5 @ 1/1250sec .

Jeg holder på mye i rådyrskauen om dagen. Her er et bilde i to forskjellige utsnitt for noen dager siden. (Søtt!?) . Driver ellers på med trådstyring av kamera fra pc. Dette er spennende greier. Sjekk feltblogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com/2010/02/fjernstyring-av-kamera.html .

Ja, nå er det sikkert en del mosegrodde fotografer som vrir seg i smerte over at datamaskina finner sin vei også til felt, men det får så være.

Jeg har kamera rigget i skogen i dag, men kjører litt til og fra. Skal holde dere oppdatert via feltblogg.

Åte: Liten aktivitet der oppe. Lå ut rådyr og en del elgrester i går. Samt monterte opp ett Cuddelback NF kamera. Det skal vist nok fungere bra.