Isfiskerne ved Tinnoset

 

Ved utoset av Tinnsjøen, ligger Tinnoset. Der renner elva Tinnåa sørover mot Gransherad. Utoset er en god fiskeplass. Så fort snerken har lagt seg på Tinnsjøen,  er fiskerne på plass. Tor Ambros Arud var den første. (Det kom ikke som en overaskelse.) Tor Ambros (Bilde nr.3) er en av Tinnsjøens mest ivrige isfiskere. Han har flere dager hatt fangster på omkring 40 røyer denne  vinteren.

Torbjørn (bilde nr 2.) brukte jeg å stå å fiske en del sammen med på slutten av åtti-tallet. Han er like ivrig i dag. Han forteller at han er på isen daglig. Vanligvis fra morran til 12- 13 på dagen, men enkelte dager er bettet så godt at han ikke klarer å dra hjem. Hans beste dag hitill i vinter er på 58 røyer! Det er ikke dårlig! Torbjørn fisker helst med Tinnsjøpilken med maggot. Det ser ut til å fungere.

Størrelsen på røya varierer. Men mesteparten er pannefisk rundt 250- 300g. Den største fisken tatt så langt i år er på 2,5 kg. (Aure.. Ikke 2,2 som jeg skreiv tidligere). I går, da jeg tok disse bildene, var det stort sett fra 10- 20 røyer de hadde fått så langt. Enkelte var ikke like heldige, men praten gikk løst og skrønene var mange der nede. Det så derfor ikke ut som om noen furtet av den grunn.  Utoset ligger omkring 500 meter gange over isen fra hyttene som vi leier ut. (Nederste bilde v. bildekant) Vi har fremdeles ikke booket inn folk på alle hyttene til helga, så det er bare å ringe.

Trykk her for kart

Så lenge - J-EP

Villmarkshistorier på facebook Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert 

Verdensarv- søknaden til Notodden / Rjukan

TRYKK FOR STOR VERSJON

Måtte lage en plakat til. Moen ligger med utsikt mot Storegut og ferjeleie på Tinnoset. Tinnosbanen og ferjene har en viktig historisk verdi. Dette er aktuelt i disse dager under verdensarv- søknaden.. Måtte derfor lage en plakat som viser dette. Landskapsmessig er Tinnoset en perle, men i tillegg er det spennende å sette seg inn i de historiske perspektivene. Natur kultur og historie spiller sammen i disse områdene. (Se kart i tidligere innlegg under etiketten “Livet på Moen”!

Isfiskerapport for vinteren 2010/ 2011

Jeg kan også nevne at årets- rekord på isfiskeplassen ved utoset av Tinnsjøen (Som ligger 500 meters gange på isen fra hyttene vi leier ut) er det til nå største fisken på 2,2 kg. Største dagsfangsten er på 54 fisker på en pilkestikke. Det står 25- 50 fiskere der daglig.... Jeg har mye vedhogst som må gjøres, men kanskje det blir en liten tur dit i morra mellom arbeidsøktene

Så lenge - J-EP

Villmarkshistorier på facebook Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert 

Jeg er ødelagt!

Foto: Cecilie og Fenris sliter seg opp ei kneik på Laksfjordvidda.

Siden Cecilie og jeg flyttet fra Finnmark våren 2008 har det vært lite langturer i villmarka. Dette skyldes flere forhold, men at helsa til Cecilie ikke har vært bra og at vi har blitt småbarnsforeldre har gjort at vi i stor grad har måtte ta tak i dagsturene og hytteturene.

Vi har vært nødt til å gjøre litt andre prioriteringerfor en periode. Det har for det meste gått greit, men det er ikke fritt for at vi begge har drømt oss tilbake til langturene i fjellet.

Jeg har aldri vært så glad i dagsturene. Jeg syns det blir for mye pakking og mas. Ukesturene og fjortendagersturene liker jeg best. Det blir mindre pakking og omstilling av de turene, synes jeg. Og det setter jeg pris på.

Naturfotograferinga har tatt meg mye til skogs og fjells de siste åra, men det har vært lite langturer med sekken på ryggen. Det er i disse omgivelsene jeg trives best som fotograf også. – Men det gjelder å være tålmodig, trøster jeg meg selv med. Alt ting til sin tid. Slik griper jeg meg seg selv i nakkeskinnet og forsøker å roe ned rastlausheten.

Like fullt blir jeg fjernere og fjernere i blikket og tankene går lengre og lengre inn på vidda.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert –Klikk: klikk.no/friluft

En feiende flott kjerring

Jeg er så heldig å ha ei feiende flott kjerring.

(Ja, kjerring er slettes ikke noe negativt ord i Telemark, så jeg insisterer på å bruke det. Jeg kan nevne at jeg en gang fikk en avviksmelding på Kirkenes Sykehus fordi jeg brukte ordet “kjerringa” på pårørendebeskrivelsen, i stedet for “kona” som byfolk kaller det. Host, spytt- tvi! (Oss bygdefolk syns det er svært så fælt å snakke bymål- selv om jeg skriver det med glede).

Jeg måtte flire godt da jeg så den avviksmeldinga. Som svar kopierte opp en kopi av ordlista på avdelingen. Da blei det slutt på den praten.)

Nok om det. Det er som sagt ikke så ofte jeg leverer stoff til magasiner om dagen, men dersom jeg får spørsmål forsøker jeg å finne på noe. Jakt og Fiske leverte jeg et forsidebilde og ei dobbeltside, denne gangen. Håper de husker kreditering ;-) . Jeg syns faktisk det er litt morsomt med cover-bilder. Dobbeltsida er forresten bildet: Flokker i fjellet. Dersom noen husker det. Etter min mening er dette et mye bedre bilde enn lom- panoreringen min, som jeg har fått mye skryt for.

Ikke sant at kjerringa mi er fin?

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert –Klikk: klikk.no/friluft

Canon EOS 7d - lyd og video

VIDEO PÅ DSLR- 7d sammenlignet med 5dmarkII

HD- video på digitalt speilrefleks er en kjærkommen nyvinning for mange friluftsfolk. Speilrefleks og objektiver veier i grunn nok og mange har nok droppet videokamera, blant annet på grunn av vekt. Med kvalitetsvideo på speilreflekskamera åpner mange kreative muligheter seg. Levende bilder er gøy og mange vil nok finne dette kjærkomment til f.eks bildeshow og internett.

Jeg har testet ut Canon EOS 7d i helga og har fått sett litt på kamera. Førsteinntrykket er svært bra og kvaliteten på videoen klarer jeg ikke å skille fra 5dmark II.

Hvilke objektiver?

De fleste objektiver går greit til bruk med video, men bildestabilisator er tingen om du skal gjøre frihåndsopptak. EF: 24-105 f/4 L IS USM er min klare favoritt til 5dmarkII og frihåndsopptak. Til 7d blir vidvinkelen litt snau. Enkelte av videoopptakene i videoen under er gjort med 5dmarkII enten med overnevnte linse eller med 16-35 f/2,8 L USM.

Lyd

Frihåndsopptak med bildestabilisator gir fra seg en del lyd som plukkes opp av den interne mikrofonen. Det er gjort en klar forbedring med 7d, sammenlignet med 5dmarkII, men fremdeles er IS-støyen sjenerende. Med en Røde-videomikrofon forbedres lyden vesentlig. Jeg viser video med og uten ekstern mic under: Se selv. (Det er sludd i lufta og dette gir en del lyd i skogen). Jeg har brukt denne mikrofonen på videoen under. Testen av lyd kommer 1 minutt ute i videoen.

HD-visning og fullskjermvisning anbefales

Dette var bare en liten snutt fra i dag. Ingen revolusjonerende bilder eller video. Jeg skal forsøke å snekre sammen litt mer i løpet av kommende uke. De som vil se flere videoer med denne mic og 5dmark II finner det på min side på youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier (Se på orrleik og den første tiurfilmen)

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Fugl Føniks- gjenfødelsen

Fugl Føniks er et fabeldyr fra egyptisk mytologi, hvor den er et symbol på gjenfødelsen. I følge sagnet lever Føniks 500 til 1000 år. Mot slutten av livsløpet bygger den reir i tempelet til Solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden. (Det latinske navnet på Nordlys: Aurora Borealis betyr forøvrig: "Morgenrøden i Nord".) Både fuglen og reiret som blir antent brenner kraftig og blir til aske.

Fra denne asken gjenoppstår Fugl Fønix, som en ny fugl som stiger til himmelen. Les mer om Fugl Føniks her.

Dette viste Ove Jensen og jeg lite om. Men vi ble vitne til to stk Fugl Fønix gjenoppstått fra "morgenrøden i nord: Nordlyset". Fugl nr. 1 som en pelikan i nordlyset (eller kanskje en hegre?) og fugl nr.2 som en havørn i form av en sky gjennom nordlyset i det fjerne. Som dere sikkert vet kommer nordlyset av partikler fra Sola, som lyser når de treffer atmosfæren. Solguden Ra ordnet opp!

Takk for det Ra! (Trykk på bildene for store versjoner)

Det var foreløbig alt fra Nord-Norge denne gang. Jeg kommer snart tilbake.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Soppskogen

Ut på høsten er det fint å ta seg en soppskogen. Jeg er på langt nær noen ekspert på sopp, men kjenner til en del spiselige arter. Det er allikevel kun kantarell som jeg går for å plukke. Det er en nydelig matsopp. Dessuten er sopp flotte fotomotiver, så da er det greit å ta seg en tur i skogen for å fotografere og plukke litt.

Hold dere til kjente arter og vær kritisk til kilder

Hvert eneste år forgiftes nordmenn av sopp. Som med mye annet begynner det først å bli skummelt når man kjenner seg som en ekspert. Det er først da man prøver seg på arter utenfor de seks sikre. (For øvrig er det vel egentlig kun 5 sikre fordi Rødskrubb må varmebehandles og regnes som giftig rå og har faktisk ført til sykehusinnleggelser. Les mer her) . Det finnes mange sopparter og kun noen ytterst få er giftige, men det er allikevel grunn til å være varsom. Det er sykehusinnleggelser vært eneste år av andre som har følt seg sikker i sin sak. (Les mer her på klikk.no om sopp.)

For min del får jeg dekket sopp- hungeren med den sikreste av alle: Kantarell. Den kan ikke forveksles med noen giftig sopp og er en nydelig matsopp.

Fra denne turen ble kantarellen tilbredt slik. Stekt i panne med smør (Skikkelig smør!) med pepper og salt, kokt i bayer øl og litt fløte. Smakt til med kikkoman og solbersirup og bittelitt hvitløk.... Prøv den du!

FOTOGRAFERING

Bildene på denne turen ble tatt med 5dmarkII og 1dsmarkIII. Macrobildene ble tatt med Tamron 90mm macro og vidvinkelbildene med 24mm f/1,4 II. Det var første turen i skogen med dette objektivet og det er et fantastisk morsomt objektiv. Det har allerede blitt en favoritt og jeg fatter ikke at jeg ikke har kjøpt den før nå. Jeg skal komme tilbake til erfaringene med dette objektivet seinere, men førsteinntrykket er fantastisk.

Telefonnummeret til Giftinformasjonssentralen er 22591300. Mitt råd er å holde seg til de sikre artene. Her kan dere allikevel lese litt om de som forgifter flest.

Det var alt for denne gang. Jeg er straks tilbake. Tips meg gjerne om noen gode oppskrifter.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft

Sommerens fjellturer- ny turkompis

Det er vel på tide med en liten oppdatering omkring turlivet i sommer. Bokutgivelsen har stjelt alt for mye av tida til tur i sommer og det liker jeg dårlig. Men noen høydepunkter kan vi se tilbake på.

NY TURKOMPIS

Vi har fått en ny turkompis denne sommeren og slikt setter sitt preg på turlivet. Jeg har derfor ikke stresset veldig med å lufte telt og fiskestang i løpet av sommeren. Det er i grunn nok å passe på denne nye kompisen som krever sitt av oppmerksomhet. Det har derfor for det meste blitt småturer i nærområdene ved hytta og litt lengre turer med bæremeis.

 

Gregar pleier å sovne i bæremeisen. Det tar skjelden veldig lang tid før jeg hører snorkelyder bak meg. Det kjennes fritt og gått å gå med ungen i bæremeis. Da kan jeg labbe i vei over myr og knaus og kjenne at tankene flyter fritt.

Gregar syns det er fint med bålpausene (Se her) . Han syns det er ekstra stas å drikke kaffe av turkoppen. (Ja, han drikker faktisk kaffe, selv om vi lar det bli med en slurk eller to. Kakao er nesten like godt så det blir skjelden noen diskusjon ut av det.)

 

FENRIS

Fenris er en solid kløvhund. Som trekkhund har han pensjonert seg selv. Det vil si i alle fall dersom han ikke har en annen hund å løpe bak. Jeg liker å trene hund med løping og sykkel, men det syns Fenris har blitt for mye pes. Han setter seg ned og nekter! Kløven bærer han villig uansett vekt. Pissing og lukting på blomster er hans store hobby.

Foto: Fenris i Pasvik i sommer

Fenris er en flott familiehund og passer godt inn i livet vårt om dagen. Jeg lengter etter en trekkhund til (Vi har pleid å ha to), men vi er nødt til å vente til livet roer seg litt ned med å få en valp.

 

PÅ GAMLE STIER

De fleste turene i sommer har gått i gamle kjente områder. I disse områdene har jeg vært mye på tur tidligere og det er gøy å se disse områdene igjen. Legger ut noen bilder til fra disse turene:

 

Jeg kommer snart tilbake. Legg gjerne igjen spørsmål eller kommentarer .

Del på Twitter - Del på Facebook

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com  -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier  -- Twitter: http://twitter.com/janeilert  -- Klikk klikk.no/friluft

Fjellduken kan redde nattesøvnen

Villmarkstips i Kaldoaivi og Gallok- ødemarksområde

Jeg sitter på kontoret og pakker bøker. Innemellom blir det litt tid til å mimre tilbake på opplevelsene underveis i: “Nord i villmarka- prosjektet”. Jeg har funnet fram en videosnutt fra en tur i 2003 gjennom Kaldoaivi ødemarksområde. Der nevner jeg et nyttig villmarkstips både for sportsfiskere, vandrere og fotografer.

Midnattsol gir badstuetemperatur i teltet

Fotografer benytter seg av nattetimene fordi lyser egner seg bedre for fotografering enn dagtid. Fiskere fordi at bettet er bra. Vandrere benytter seg av de svale timene til forflyttning. Dette gjør at man ofte kryper alt for seint inn i teltet og da tar det ikke lang tid før det er badstue-temperatur der inne. Etter kanskje en times søvn, gir man opp og forsøker seg utendørs, til stor glede for horder av mygg som elsker å torturere søvnlystne villmarkinger.

Redningen kan da bli å legge fjellduken over teltet med sølvsiden ut. Denne duken reflekterer solstrålene og gir et svalere og mer behagelig telt å sove i. Dette blir også redningen på filmen jeg har plukket ut.

I videosnutten kan du følge Fenris, Odin og jeg på vandretur på kryss gjennom ødemarksområdet fra vest til øst.

Kaldoaivi og Gallok- ødemarksområde

Gallok (norsk side av grensen) og Kaldoaivi (Finsk side av grensen) er et stort sammenhengende villmarksområde på størelse med Østfold fylke! Jeg har vært på mange villmarksturer i området. Sommerstid ved å padle kano ned Neidenelva og fotturer i Gallok. Jeg har gått til fots fra Øvre-Pasvik til Bugøyfjord (2001), på ski fra Pasvik til Levajok (2003), Alta-Kirkenes (2004) og en rekke andre turer. Jeg har også gått til fots gjennom Kaldoaivi (finsk side) sommerstid og vinterstid. Mange av turene sammen med samboer eller venner.

Vis Nord i Villmarka 2001 - 2007 i et større kart

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com  / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft 

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

NORD I VILLMARKA- BOKA ER HER!

Boklansering

Endelig er boka her. Boka kom til Norge i dag.

Jeg har bestilt 500 eksemplarer av opplaget på 5000. En del bøker er forhåndssolgt på foredrag og nettsidene. En del venner har satt av bursdags- og julegaver til alle friluftsglade som de kjenner. Jeg regner med at familie, venner, kollegaer og bekjente kommer til å ta et solid hogg inn i den bunken. Takk for det. Senere blir det vel en del foredragvirksomhet o.s.v. 

Boka kan bestilles fra denne siden: http://www.weplay.no/bokbestilling.html . Jeg sender bøker ut fortløpende med faktura vedlagt. Det er veldig hyggelig om jeg får mulighet til å legge igjen en liten hilsen. Kryss da for at du ønsker signert eksemplar /eksemplarer. Du kan også legge igjen en kommentar.

Les mer om dette på hovesiden: http://villmarkshistorier.no

Dersom det er noe helt spesielt finner du kontaktinformasjonen min HER.

PDF- bilder fra noen av sidene er på plass i løpet av kort tid.

Hjelp meg å spre ryktet om boka videre!

Del på Facebook

Noen glimt til fra tiurleiken

Storfugl i Telemark

Jeg har lyst å dele litt mer fra leiken i vår. Disse bildene viser noen bilder fra leiken som jeg er ganske fornøyd med. Videoen viser noen situasjoner som jeg vil huske lenge, men kvaliteten på videoen er kanskje ikke den beste, men det er kanskje morsomt å se litt skogsporno allikevel.

Trykk på bildene for store versjoner: 

Tanker om bildene:

Jeg syns det er spennende å fotografere tiur i skog som på disse to første bildene. Miljøet i disse bildene er like viktige som tiuren i seg selv. Jeg likte innrammingen som skogen gav på disse bildene.

 

 

Bildet av paring satt ikke optimalt, men det er stas å se allikevel. Jeg har faktisk ingen gode bilder av paring i mitt arkiv, tross at jeg har brukt svært mye tid på leik. Jeg har brukt veldig mye tid på å leite etter nye spell og det straffer seg om man ønsker gode opptak på trona. Trona kalles stedet hvor sjefstiuren parer seg med røya. Jeg har derfor en god unnskylding for å oppsøke tiurleiken neste år også :-)

Røya satt seg en stund på ei lita rot rett fremfor kamuflasjen. Den stilte seg opp til fotografering. Hans Olav Kaasa filmet med videokamera, mens det nederste bildet ble tatt. Det kan du se på video.

KART:

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com  / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft 

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

Mosegrodd nedfall i trollskogen

Urskog

Jeg lister meg gjennom urskogen. Fenris og jeg er på en rusletur og ser etter fotomotiver. Forsiktig forflytter jeg meg gjennom skogen. Jeg vil helst ikke flytte på en kvist eller sparke vekk mose. Det er som å vandre i et museum og jeg vil helst ikke knekke kvist og lage spor. Det er ikke enkelt. Rykksekk, fotostativ og en malamute i bånn. Fenris vil helst springe. Jeg er glad for at jeg ikke tok kløvsekken på Fenris. Da hadde vi i alle fall havnet i ulykka inne i jungelen. – Han hadde garantert satt seg fast i noe kvist her inne, tenker jeg og da skulle det blitt leven.

Nå er vi ikke langt til skogs. Kun noen få hundre meter fra vei. Men allikevel. For en skog! Her er det nok av fotomotiver.  Flotte lyder er det også. Jeg fanger det inn. Tar kun noen få bilder og sitter resten av tida på et mosekledd nedfall og nyter omgivelsene. Så hører jeg stemmer! Jeg går gjennom skogen sammen med Fenris. Så oppdager vi en familie på tur rett ved. Vi går nærme. Slett ikke lydløst, men det tar en stund før de oppdager oss. Jeg stikker hodet fram fra grankvistene og spør: - “Har døkkån sett noko trøll!”

 

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com  / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft 

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

Bilder og video fra en natt på orrleik

Orrleik i Telemark våren 2009

Jeg har brukt en del tid på leik i vår. Til nå har det blitt seks netter på tiurleik og 2 netter på orrleik. Heldigvis er ikke moroa helt over ennå. Jeg håper å få med meg en natt eller to på orrleik før jeg gir meg for i år.  Jeg har forsøkt å oppdatere mobilbloggen min underveis på turene og kommer til å fortsette med dette. Artig at en del følger med på turene mine der.

Lyden av villmarka!

Det er svært stemningsfult på orrleik. Her er bilder og video fra en av morgenene på orrleiken. Jeg syns det er veldig spennende når orrhanen “sjoer” rett på utsida av teltet. Hør selv!

 

Det er flott å lytte til lydene i villmarka. På våren hører man ofte storlomen og smålomen, som skriker sine trolske skrik. Noen ganger går reven forbi og bjeffer. Traner og gjess lager også mye leven. Spesielt på morgenen. Denne natta hørte jeg en lyd jeg ikke kjente fra før og måtte spørre etter hjelp. Dersom du vil høre denne mystiske lyden, kan du lytte til den den her: Hvem skriker i nattemørket? Gå inn på kommentarene på innlegget for å se svaret fra Roy Mangersnes.

 

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com  / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft 

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

Reisebrev Pasvikdalen mars/april 2009

For en ukes tid siden var jeg på tur i Pasvik. I månedskiftet mars / april er Pasvikskogen fremdeles ganske stille. Men om en måneds tid bobler det av liv fra trekkfugler og tiurleik. Da vil man møte på bjørnespor igjen, etter mange måneders dvale. Det kjennes lenge til. Fordi det er mange kuldegrader nattestid og sola varmer ikke veldig godt på dagtid ennå. Det er lite snø i Pasvik i år. Det gjør det perfekt å bevege seg på truger.

Bilde: Ved Pasvikelva tas trugene av og bålet fyres opp. Det er deilig å kjenne på stemninga under stjernehimmelen igjen. Trykk på bildet for stort.

Det er ganske eksotisk å gå på grensa mellom Norge og Russland på utkikk etter nordlys. Men denne gangen ble det ble kun et kort gjensyn med Pasvik. Jeg har tilbragt veldig mye tid i dette ødemarksområdet, underveis i Nord i villmarka-prosjektet. Rundt bålet på kvelden, når stjernehimmelen var på sitt flotteste og nordlyste viste seg på himmelen ble det litt tid til å mimre tilbake. Overnattingen skjedde på ei tømmerkoie på Vaggetem. 

HD-Video. Etter at du har trykket >play> i spilleren. Trykk HD- knappen for bedre kvalitet.

Videoen er tatt opp med 5d mark II. Jeg kommer tilbake til mitt førsteinntrykk med dette kamera etter at reisen er over. Følg med videre.
Vis større kart

Del dette innlegget på facebook

Villmarkshistorier / Jan-Eilert Pedersen-blogg

Legg gjerne inn en kommentar.

Kolahalvøya- videospesial 1

Nord i villmarka- videospesial

Kanovelt, ørret og laksefiske

Denne videoen fra Kolahalvøya viser en av prosjektene som er med i boka. Det var en padletur sammen med to kamerater ned elva Yokanga på Kolahalvøya. Der opplevde vi kanovelt, stor ørret og flott laksefiske, samt fantastisk villmark.

ANBEFALES: Trykk  HQ i spilleren for best kvalitet!

Om video- opptakene:

Underveis i Nord i Villmarka- prosjektet fulgte ofte videokamera med på turene. Disse amatør-video opptakene vil vise litt av prosjektet på en annen måte, enn mine bilder. Det kan kanskje være spennende for leseren av boka å følge litt av feltarbeidet bak boka. Det kommer flere videospesial i tida før bokutgivelsen. Boka kan kjøpes på http://www.villmarkshistorier.no når tiden nærmer seg og den som følger med i bloggen får vite.

Kolahalvøya

Landskapsbilde fra Kolahaløya. Trykk på bildet for stor versjon

Kolahalvøya er Nordkalottens største villmarksområde. Underveis i prosjektet hadde jeg tre turer på Kola: 1.) En padletur over hele Kolahalvøya. 2.) En fototur til Varzuga og 3.) En padletur ned Yokanga. Disse tre turene er alle med i boka.

Vis større kart

Nord i Villmarka

Dette prosjektet startet i 2001 og blir avsluttet mai i år med bokutgivelse etter 7,5 år. Innsamlinga av bilder pågikk i 6 år. Fra 2001 til 2007. Underveis brukte jeg over 3 år i soveposen for å dokumentere de største ødemarksområdene på Nordkalotten.

Les mer om disse prosjektene på: http://www.villmarkshistorier.no/nyheter.html

KART / NORD-I-VILLMARKA PROSJEKTET:

Trykk her for stort Google kart fra Nord i Villmarka - prosjektet

Mer video fra Nord i villmarka- 2001-2007

Del dette innlegget på facebook

Villmarkshistorier / Jan-Eilert Pedersen-blogg

Dersom dere har noen tanker om naturformidling på internett eller annet legg igjen en kommentar.

Varangerhalvøya- videospesial 1

Nord i Villmarka- videospesial

ANBEFALES: Trykk på HD knappen på spilleren, for HD-kvalitet!

Om video- opptakene:

Underveis i Nord i Villmarka- prosjektet fulgte ofte videokamera med på turene. Disse amatør-video opptakene vil vise litt av prosjektet på en annen måte, enn mine bilder. Det kan kanskje være spennende for leseren av boka å følge litt av feltarbeidet bak boka. Det kommer flere videospesial i tida før bokutgivelsen. Boka kan kjøpes på http://www.villmarkshistorier.no når tiden nærmer seg og den som følger med i bloggen får vite.

Et bilde fra samme sted (Trykk for stort bilde)

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å presentere noen av de flotte ødemarksområdene på Nordkalotten. Her ligger Europas siste ødemarker. Det kan være litt vanskelig å vite hvor man har lyst å dra, fordi Nordkalotten er så stort. Om jeg ikke er lommekjent overalt har jeg ganske god oversikt over disse områdene til de fleste årstider

Varangerhalvøya

Varangerhalvøya er et fantastisk naturområde øst i Finnmark. Varangerhalvøya har frodige elvedaler, viddeterreng og fantastiske kystområder. Dette er absolutt en av mine favorittområder om sommeren.

Et bilde fra Varangerhalvøya  (Trykk på bildet for stor versjon)Jeg liker meg best på Varangerhalvøya fra slutten av juni til slutten av august. Jeg syns ofte det er befriende i kyst og høyfjellet om sommeren framfor svette skogsområder.

Varangerhalvøya har mye spennende for naturfotografen. Kystfugl og høyfjellsarter lever side om side. Fjellreven finnes også

Havsuler ved syltefjord-stauran (Trykk for stort bilde)

Det er ikke mange stedene man kan gå på vidda og studere kystfugl på samme turen. Her er sel og fjellrype i samme turterreng. Jeg var på flere turer i området. Den som følger med kan se klipp fra flere turer etterhvert.

KART varangerhalvøya:

Trykk her for stort GOOGLE-MAP

Nord i Villmarka

Dette prosjektet startet i 2001 og blir avsluttet mai i år med bokutgivelse etter 7,5 år. Innsamlinga av bilder pågikk i 6 år. Fra 2001 til 2007. Underveis brukte jeg over 3 år i soveposen for å dokumentere de største ødemarksområdene på Nordkalotten.

Les mer om disse prosjektene på: http://www.villmarkshistorier.no/nyheter.html

KART / NORD-I-VILLMARKA PROSJEKTET:

Trykk her for stort Google kart fra Nord i Villmarka – prosjektet

Mer video fra Nord i villmarka- 2001-2007

 

Del dette innlegget på facebook

Alt innhold: © Jan-Eilert Pedersen

Følg med på : Villmarkshistorier / Villmarkshistorier- blogg

Jeg setter pris på om du gir tilbakemeldinger på mine innlegg i bloggen.

Nysnø, sportegn og fotojakt i Telemark

Tekst og foto: © Jan-Eilert Pedersen

Store snømengder ga sporsnø i Telemark. Jeg var på ski med Fenris og brukte dagene til å studere sportegn. Det er spennende å gå i terrenget etter nysnø. Ofte finner man ferske spor etter nattas aktiviter i skogen. 

SPENNENDE SPORTEGN:

Fenris og jeg fant mye spor fra rådyr, elg og rev, men lite harespor. Rådyra holdt seg ofte langs iskanten. Der er det enkelt å gå og godt beite. Jeg brukte skituren som en rekognosering av terrenget.

Det er spennende å gå i skogen å studere sportegn. De kan leses som en bok.  Det hender at jeg drømmer meg bort og forestiller meg dyra, da de forflyttet seg i terrenget. Enkelte ganger finner jeg vitner om dramatikk også. F.eks fant jeg en gang reinspor med spor fra kongeørnvinge i djupsnøen. Sporet var omkring 50 meter langt og i enden av sporet lå en død reinskalv. 

DYP SNØ OG LAT HUND:

Fenris er ikke topptrent om dagen og har problemer med å holde følge i den dype snøen. Han blei hengende etter og flere ganger la han seg ned. Jeg kunne se han mange hundre meter lenger bak. Vi var kun på en kosetur og jeg må le godt av denne oppførselen. Han har aldri hatt det særlig travelt. Spesielt når han ikke har andre hunder foran seg.

Fenris og jeg tok oss ofte pauser for å studere sportegn.  Vi har en felles interesse for disse spora min kamerat og jeg.

Et sted fant vi ferske rådyrtråkk. Kun noen timer gamle. Vi så hvor de hadde beitet og hvor de hadde lagt seg ned for å hvile og tygge drøv. Fenris og jeg var enige om at dette var storartet. Fenris borra nesa si ned i spor og møkk, mens jeg nøyde meg med å se.

RÅDYRJAKT:

Etter noen timers skitur pakket jeg mye av utstyret i bilen og gikk etter rådyrspora. Jeg utstyrte meg med en stor telelinse og lot Fenris vente i bilen. Jeg hadde en ide hvor de oppholdt seg og hadde lyst til å forsøke å få tatt noen bilder. Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget en rågeit med kalv 100 meter unna. Jeg hadde ikke mulighet til å komme meg nærmere. Jeg var allerede oppdaget og hadde ikke lyst til å presse dyra. Jeg nøyde meg derfor med å se dem på avstand.

Senere på dagen fant jeg to rådyr til. Disse var bare 40 meter unna og jeg lå å ventet bak ei nedfallsfuru i håp om å få tatt noen fine bilder. Dersom rådyra flyttet seg to meter til høyre hadde det blitt et blinkskudd, men disse gikk desverre den andre veien. Venting med frosne hender og tær, men likefullt en fin naturopplevelse, selv om bildene uteble.

 

KART:

Vis større kart

Alt innhold: © Jan-Eilert Pedersen

Villmarkshistorier / Villmarkshistorier- blogg