Viser innlegg med etiketten Naturvern. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Naturvern. Vis alle innlegg

fredag 4. juni 2010

Haugfossen/ Høgefossen på Mæl- Støtt kampen!

Kaldt frisk smeltevann. Hvit som brudeslør faller det mot den grå bergveggen. Det er spektakulert og vakkert der Rollagåe stuper i Høgefossen.

I samme kommune som Rjukanfossen, men lenger sør. På Mæl spruter den ned fra Gaustadblikkområdet og ned mot Tinnsjøen.

Det ser ut som vi ikke har lært. Nå planlegger NVE å legge fossen i rør. Jeg er ikke noen tilhenger av utbyggingen av småelvene.

Min turkompis Per utbrøyt følgende da vi kom til Haugfossen i dag: Det er helt galskap å ikke bevare slikt som dette for ettertiden!Det er vi helt enige om.

Hva som blir avgjørelsen er ikke godt å vite, selv om Rjukan er verdensarv- søker. Dette er et spesielt området med tanke på industrihistorie, kultur og natur, men da kan ikke viktige naturperler som dette rives bort. Min oppfordring er: Engasjer deg i kampen. Ta standpunkt. Meld deg inn i Facebookgruppa. Nå.

FOTO: HDR (High dynamic range) foto.. 3 stk eksponeringer. 5d mark II og EF: 24-70 f/2,8

Meld deg inn i Facebookgruppen og støtt kampen:

Kart:

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert

torsdag 13. mai 2010

Tiurleik til salgs (2)

Mange har engasjert seg i innlegget “Tiurleik til salgs”. Jeg har lyst til å takke alle som har gitt utrykk for sine tanker, uansett mening. Respekt!

Foto: Jan-Eilert og en kompis på jakt september 2005. Dette var en av mine siste jaktturer med børse. Seinere har jeg kun jaktet med kamera.

Det å gi uttrykk for sin mening og ta standpunkt, i et tema som engasjerer er ikke alltid like morsomt. Spesielt gjelder dette på internett. Det tar sjelden lang tid før dine intensjoner blir trukket i tvil og at du blir tillagt meninger som du ikke har. Man blir kritisert av folk som ikke har giddet å lese innleggene og enkelte går sterkt ut, selv om de egentlig ikke har særlige forutsetninger for å mene noe om temaet. Noen ganger går det så langt at det tenderer til mobbing med personkarakteristikker. Andre ganger henger folk seg opp i språk og skrivefeil. Det har vi sett i utallige debatter på foto.no og andre internettfora opp gjennom. På bloggdebattene er tonen litt mer vennlige. I alle fall foreløpig og det gjør at det går an å sette søkelyset på en del ømfintelige temaer og komme levende ut av det. Tusen takk alle sammen.

Som tidligere nevnt syns jeg diskusjonen er viktig. Jeg syns ikke vi skal legge lokk på den. Jeg syns det er flere som bør ta standpunkt og gå i tenkeboksen. Greit nok om man ikke har lyst å ta denne diskusjonen på nettet. Men ta den gjerne på en arena du er mer komfortabel med.

Enkelte naturfotografer har på sine blogger gått ganske sterkt ut å kritisert jakt og jegere. Jegere har måttet tåle å bli stigmatisert. Fremstilt som skyteglade tullinger, uten respekt for natur og vilt. Det er et bilde som jeg ikke kjenner igjen og jeg tror nok de fleste av oss ikke mener dette. Snarere tvert i mot trur jeg svært mange naturfotografer har vært, eller fremdeles er jegere. Det er ingen motsetning mellom naturfoto og jakt. Mange elgjegere jeg kjenner har kamera med seg på elgpost. De har både respekt og kunnskap om viltet. Men det er lett at det skapes kunnstige fronter av provokatører i debattene. Det er ikke særlig heldig.

Foto: En av mine siste tiurer som jeg skøyt med børse. Jeg foretrakk å jakte med rifle. Jeg syns alltid det var litt vemodig etter jeg hadde felt viltet og fant etterhvert ut at jakt kanskje ikke var greia for meg. Jeg hadde da ganske mange storfugl på samvittigheten, selv om jeg ikke var noen trussel for bestanden. Etter jakta i 2005 har børsa blitt på loftet og jeg har kun jaktet med kamera. Det har gitt meg større glede og flere naturopplevelser enn med børsa.

Dersom vi naturfotografer ønsker å fremdeles bli oppfattet som seriøse. Dersom vi fremdeles ønsker å motta rikt med tips fra publikum og ha et rykte som folk som er opptatt av naturens ved og vel, så må vi tørre å ta diskusjoner som angår oss selv og det vi holder på med.

Når det kommer til diskusjonen så virker det som ganske mange forsvarer profesjonelle aktører, fordi de er skånsomme og seriøse. Det er som sagt ikke det diskusjonen handler om. Det handler om offentliggjøring og hvilke konsekvenser dette kan få i neste skritt. Når de seriøse aktørene mister kontroll og det er fritt frem for alle.. Det har kommet fram en del eksempler på oppførsel på leik som ikke er heldig. Det kan kanskje virke som alt er ute av kontroll også i dag. Det er det ikke. Av de omkring 40 tiurleiker jeg kjenner til, så er det kun et fåtalls som jeg har opplevd negativ oppførsel og en rekke av de er det ikke andre folk på leik i det hele tatt. De negative episodene jeg har sett har ikke hatt innvirkning på hekkinga. Dette fordi at trykket ikke er så stort. Fuglene får pause i flere dager uten at det er folk i nærheten. Alt dette fordi at leikene er forholdsvis hemmelige og at folk vanligvis er forsiktige med å fortelle om hvor leikene ligger.

Av samme årsak er det viktig at vi som fotografer forteller om leik. Forteller om hvordan man bør oppføre seg og hvordan man kan gjøre dette riktig. Slik at de som har interesse og oppsøker leiker gjør det mest mulig riktig.

Leik er en viktig del av norsk friluftstradisjon. Man introduserer det til barn og ungdom og gir dem en naturopplevelse. Folk man velger å ta med på “sin” leik lærer man selvsagt opp etter beste evne. Det bør vi fortsette med. Men dette er avhengig av at folk har et forhold til leiken sin. Et forhold som gjør at man er forsiktig når man introduserer de for andre. På samme måten som man verner om sitt favorittfiskevann. Ikke fordi man ikke unner andre opplevelsen av en kilosaure på stang, men at man har sett nok grovmaska garnrester, ved for små tjern, til at man finner ut at det er tryggest å holde kjeft.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert

onsdag 5. mai 2010

TIURLEIK TIL SALGS!

 DEBATT RUNDT WORKSHOP PÅ SKOGSFUGLEIKER!


Naturfotografer og naturguider har lært seg å se naturfotografer som et økende marked for naturbasert turisme. Workshop, guiding og reiser er like vanlige markeder å jobbe mot for naturfotografer som bildesalg. Hvorfor er det slik? Jo, selvsagt fordi folk gjerne betaler penger for å ta bildene selv. Å skape noe eget gir en annen opplevelse enn å kjøpe ett bilde. Dessuten selger man like mye opplevelsen

Foto: Tiur i gammelskog. EOS: 7d, EF: 500/4 is usm L
I vinter hadde vi en debatt vedr moralske dilemma knyttet til naturbasert turisme Naturbasert turisme og moralske dilemmaer knyttet til åtefotografering. Jeg syns det er greit at vi tar opp tråden igjen. La oss forsøke å ikke henge hverandre og diskutere sak og ikke person.

Randulf Valle stilte spørsmålet om debatten ikke druknet i de harde ordene. Han mente at dette var en viktig debatt, og hadde en del kritiske spørsmål til slik virksomhet. Jeg syns det var et klokt innlegg. Nå har vi latt debatten ligge noen måneder og vi er kanskje modne for å se litt på debatten igjen.

Fotografering av rovfugl på åte og vinterforing av elg, rådyr og hare er eksempler på naturbasert turisme som retter seg inn mot naturfotografen. De fleste vil nok mene at dette har få negative sider. Det samme gjelder naturfotografering i fuglefjell og i en del andre biotoper, men hvor går grensene hen? Hva er vi engstelige for? Når det kommer til åtevirksomhet er det vel mest fortammingsproblematikk som blir diskutert, men det finnes også andre. De største argumentene i mot en del slik virksomhet er:

- Fortammingsproblematikk
- Innskrenkning av allemannsretten
- Unødvendig forstyrring av ville arter (Kanskje spesielt ved reir og hekkeplasser)
_MG_1102
 
SKOGSFUGLLEIKER TIL SALGS

Jeg leser f.eks i Natur og Foto at premien i en konkuranse er to dager på tiurleik i Lierne. Seinere står det om workshoper på orrleiker. Flere steder begynner tiurleiker å komme for salg: http://bird.dintur.no/ står det om flere steder i landet man kan betale for å bli med på leik. Dette har jeg lyst å diskutere.

Jeg syns det er en vesentlig forskjell på utleie av fotobuer, der man lokker til seg dyr. Dette kan gjøres i mye større grad på artenes premisser og det kan legges til områder som ikke kommer i konflikt med allemannsretten.

Å etablere butikk rundt fotografering ved reir og hekkeplasser kan vi se mer av i _MG_6527fremtida. Hva syns vi om det?. Jeg syns man bør være veldig forsiktig med å ta med folk på f.eks: Skogsfuglleiker.

Det er flere argumenter for dette og jeg syns dette skiller seg veldig fra f.eks: Vinterforing av hjortevilt og rovfugl. Den viktigste forskjellen er at man lokker ikke til seg dyrene, men drar på deres spillplasser.

Større aktivitet på spillplassene kan være en trussel for arten. Det er ganske åpenbart for arter som tiur og orrfugl.

Større aktivitet på spillplassene kan gi oss en debatt på hvem har rettighet til denne. Er det grunneieren som har rettighetene når det skal være kommersiell bruk av et sted? Syns dere det er greit at en grunneier kan legge ut leiken sin for salg? Kanskje på internett? Betal med paypal og få koordinatene! Eller at orrleiken som du har dratt til i tjue år plutselig blir invadert av ti stk småtelt. Kanskje av en litt tvilsom turistguide i nærområde med nytt håp for sin lokale reiselivsbedrift.

Jeg syns i utganspunktet at det er svært positivt med denne typen naturbasert turisme. Men guiding på leiker og reir har jeg lite til overs for. Dette kan ikke sammenlignes med f.eks en workshop på Hornøya. Det har jeg ingen problemer med.
Å ta med seg klienter fra skogsfuglleik til skogsfuglleik kommer i alle fall ikke jeg til å gjøre. Jeg må si jeg blir svært skeptisk når jeg leser at dette blir tatt i mot med åpne armer i etablerte naturfotokretser. Her syns jeg både NN, Biofoto og viktige talerør som Natur & Foto bør ta standpunkt. Dette er en viktig diskusjon.

Tørr du ta standpunkt? Min stemme: Skogsfuglleik til salgs – tommelen ned. Hva mener du?
(Likte du bildene forresten?)


søndag 2. mai 2010

TROLLELGEN AV MIKKJEL FØNHUS

Foto: “Trollelgen” 1/15 sek @ f/9. Iso: 500mm. 5d mark II. Bildet er uskarpt og tilført mer støy. Det syns jeg gir struktur og spenning enkelte ganger..

Har du lest Mikkjel Fønhus Trollelgen fra 1921? Det er en av mine aller største favorittbøker. Etter min mening kanskje en av de beste naturskildringer som er skrevet. Mannen og hunden (Gaupa og Bjønn) jakter Rauten (Trollelgen). Handlingen er innhyllet i mystikk og antagelser som flyter mellom linjene. Uværet er forøvrig børsa til Gaupa. Les dette sitatet:

.. nede i underskogen er det så svart at han ser treleggene bare som usikre anelser, og der inne er det nå trollelgen kommer. Hør hvor hornene skurer i baret, tørt og raslende, som når en svasper med en sopelime bortover et stuegolv….

Gaupa rører seg ikke, men klemmer nevene omkring Uværet i sitrende spenning. Drøgstill venter han, som et dyr i nattlegeret, og øynene brenner som om de vil brenne hol i mørket foran ham.

Nå er dyra tett nedafor. En gang synes han nok det glir som en stor skugge der nede; men han er ikke sikker. Han hører hunden kaster seg og de tunge stegene til Rauten. Men han kan ikke, kan ikke bli var ham…

Bjønn trekker seg smått unna med trollelgen.

Da krabber Gaupa etter på alle fire, yttest forsiktig. Han er så like etter at han måtte kunne hive børsa bort i elgen, om det bare var lyst… Og han har kjensla av at han kryper på botten av et svart tjenn med tretoppene flytende oppe på vatnet.

Så stanser Rauten og hundeboffene blir mer avmålte. Gaupta drar seg framover på magen og der får han i en glenne øye på Bjønn, en mørk bylt som glir hit og dit over marka. Men elgen….

Han våger ike flytte seg lenger. Så blir han liggende der med Uveret ferdig. Over fjellkammene vest knitrer stjernehimmelen.

Naturskildringene med de mange slående metaforene er i litterær toppklasse. Og skildringene avslører at kunnskapsnivået til forfatteren var svært høyt.

Mikkjel Fønhus var forøvrig en av de første naturvernerne: “Naturen er som et urverk som går og går, la oss ikke pirke for mye med maskineriet”. Ta en kikk på: http://www.mikkjelfonhus.no .

Er du ikke kjent med Mikkjel Fønhus fra tidligere så har du mye å glede deg til…. Det er bare å komme seg på biblioteket.

“- Mine bøker er hardt kroppsarbeid”: Hør Mikkjel Fønhus i dette radiointervjuet om ulvejakt.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter:http://twitter.com/janeilert –Klikk: klikk.no/friluft

mandag 1. februar 2010

Barmarkskjøring i Anarjohka- Jeg er forbanna!


Foto: Cecilie sitter ved bredden av elva Anarjohka på sensommeren høsten. Ho bruker skosålene til ullua for å få skyggelua.

Så langt har det vært totalforbud mot motorferdsel i Øvre Anarjohka nasjonalpark- bortsett fra med helikopter.  (Les nyhetssak: NRK.no her) 

Jeg er en av de som har et forhold til Øvre- Anarjohka nasjonalpark. Gjennom villmarksturer i området gjennom flere år, vet jeg hva dette området har å by på. Øvre- Anarjohka nasjonalpark er Norges minst besøkte nasjonalparker. Den ligger utilgjengelig til og er ikke spesielt gjestfri til noen årstider. Krevende vandringer og til tider slitsomt terreng.
 
Nå har altså Finnmarkseiendommen fått det for seg at de skal åpne for barmarkskjøring i nasjonalparken. Det gjør meg forbanna. I andre land håndheves nasjonalparker som naturparker bør. I Norge skal de nå altså begynne å kjøre med motoriserte kjøretøyer også på barmark!!!!!!!!
 
20070821-_MG_243320070821-_MG_2429
Foto: Illustrasjonsfoto. Bildene er fra et annet område på Finnmarksvidda.
Jeg er ikke spesielt postiv til barmarkskjøring. Spesielt ikke i nasjonalparker.
Jeg håper at de kommer til fornuft i denne saken. Det er bare tull at de må jakte elg i nasjonalparken på denne måten. Sett i gang med vinterjakt med snøskuter, dersom bestanden er så stor at det utgjør en trussel for sin egen eksistens.
Jeg syns ikke Norge har vært spesielt flinke til å verne større villmarksområder. Jeg syns at Øvre Anarjohka nasjonalpark i prinsippet er liten allerede. Jeg er ikke helt imponert over Finnmarkseiendommen på dette området. Å åpne for barmarkskjøring i disse områdene igjen er jeg sterkt motstander av og jeg kjenner at jeg blir svært trist og provosert.
Jeg bare håper de kommer til fornuft, slik at fremtidige generasjoner av villmarkinger også kan få flotte turminner fra dette området.
Foto: Diverse turbilder fra Anarjohka Nasjonalpark:

fredag 29. januar 2010

Naturbasert turisme og moralske dilemmaer med åte - fotografering

Det pågår en debatt på foto.no om åtefotografering og moralske dilemmaer ved dette. Etter min mening er mange innlegg på ville veier.

Foto: Ett tonn gris legges i skogen! Sønnen til Lassi Rautiainen og jeg legger ut åtsler på grensa mellom Finland og Russland. (Jeg husker desverre ikke navnet hans i farten.) I Finland er det lov å legge ut husdyr som åtsel i motsetning til i Norge.

DET ER BEDRE Å BLI SKUTT, ENN Å SULTE IHJEL

Dyr og fugler trekker gjerne mot mat. Dersom vi legger ut mat som passer for disse artene, får vi gode bilder. Dyrene slipper sultskrekken. Enkelte dyr kan bli ganske godt tilvendt en åteplass og gode bilder av sky dyr og fugler er ganske enkle å ta. En gang i blant finnes dyr i naturen som ikke er like sky som alle andre.

Jeg kjenner et ektepar (De er over åtti nå), som har foret fugler og dyr ved småbruket sitt i all tid. De kan fortelle mange historier om enkelte av dyra, som er mer tillitsfulle enn andre. De har navn på flere av dyra som de har fått gode opplevelser med. Gode minner har de også, men ingen bilder. Jeg husker en historie de fortalte meg om en rådyrbukk som var skadet og hadde vært angrepet av rev i dyp snø. De tok den inn i fjøset og hadde den der til våren. Da slapp de den ut igjen. Bukken kom aldri helt opp igjen til gården, men sto ofte i jordekanten og kikket opp på småbruket.

Fotografering holder de ikke på med. Når jeg spør om de ikke er redd at dyra skal bli for tillitsfulle ovenfor folk, svarer de at det er bedre å bli skutt enn å sulte ihjel og at naturen går sin gang uansett. Det er det god visdom i.

DEBATTEN PÅ FOTO.NO

Det ropes over et bilde av en halvtam rev som går etter en fotograf på en vei. Er det så forferdelig? Etter min mening er det ikke forferdelig i det hele tatt. Det verste som kan skje er at reven til slutt blir skutt og det kan man kanskje syns er trist, men slik er naturen. Det er bedre å bli skutt enn å sulte ihjel, sa det gamle ekteparet. Det er vært å ha i bakhodet. Selv om jeg forsto at de syns det var trist at det ble jaktet i nærheten av småbruket.

Hvor mange småfugler har ikke blitt foret fra hendene opp igjennom? Hvor mange småfugler blir ikke foret, fotografert og foret igjen? Hvor mange nøtteskriker mister ikke litt av skyheten sin på foringsbrettene i landet? Det samme med ekorn. Jeg syns ikke dette er noe å reagere på i det hele tatt.

KRANGLINGA STARTER ALLTID MED UTGANGSPUNKT I KONKURRANSER

Diskusjonen på foto.no oppfatter jeg som lite nyansert. Den startet vedrørende diskusjonen om juks i en fotokonkurranse. Et bilde av en ulv i fangenskap, men fremstilt som vill. Ikke lenge etter dreier diskusjonen over på redeligheten til bruk av halvtamme dyr i samme konkurranser og det er i grunn greit nok. Jeg forstår at dersom man skal delta i konkurranser er det viktig at alle har samme kjøreregler og det er greit å ha en debatt på akkurat den saken.

Konkurranse fører bestandig til krangling. Mange naturfotokonkurranser får sjeldne dyr høy poengsum, kun fordi de er sjeldne. Slik vil det alltid være. Vi vil alltid la oss imponere av det som er sjeldent og eksotisk: Både oss betraktere og juryer.
En del av problemet oppstår selvsagt når det er enkelt å reise rundt fra kommersiell aktør til kommersiell aktør og ta imponerende bilder av ulv den ene dagen og ørn den neste og disse konkurrerer sammen med de som tar alle bildene sine i sitt nærmiljø. Sjeldne arter får høy poengsum, tross av at de ikke alltid er like gode rent fotografisk. Da oppleves det ikke som fair play av noen. Det kan jeg selvsagt forstå. Men slik er det i juryer og slik er det i befolkningen ellers.
20070520-_MG_4229-Edit
Foto: Vill skandinavisk brunbjørn fotografert hos naturfotograf Lassi Rautiainen på grensa til Russland. Canon EOS 30D, EF: 500mm: f4 IS USM.  Som tidligere sagt har jeg tatt bedre bjørnebilder utenom disse åteplassene, men det var allikevel en stor opplevelse som anbefales.
Innstillinger: f/5,6 1/500sek EVcomp: –2.
 
Dersom dette er noe problem så får man skape andre konkurranser med andre regler. Der det for eksempel kun er lov å delta med bilder tatt 10 mil i omkrets fra der man bor. Ellers så kan man trøste seg med Dag Røtterengs ord fra Naturens storstue: "Jeg har etterhvert lært meg at man ikke kan snakke om gode og dårlige motiv, kun gode og dårlige bilder".
Dette er kloke ord. Vært å lytte til. Vært å ta med seg og arbeide etter. Kanskje du ikke trenger å jakte på de sjeldne motivene? Kanskje du kun trenger å trene. Slik at du blir en bedre fotograf i ditt nærmiljø? Og hvis det er noen trøst, så går folk fort lei de samme sjeldne motivene, dersom de ikke skjer noe nytt. Så da går folk igjen tilbake til de gode bildene. Vær tålmodig, så skal du se.

Ja, hva veit jeg. Jeg er ikke som kjent ikke så opptatt av konkurranser. Jeg deltar ikke i konkurranser selv. Det passer meg ikke og jeg har heller ikke tid. Det betyr ikke at jeg forstår at andre kan ha glede av det. Men slutt med denne tåpelige kranglinga. Har du forresten lagt merke til at det stort sett er menn som deltar i naturfotokonkurransene? Hvorfor det?

PROFESJONELLE AKTØRER- KYNISKE OG UMORALSKE?

Debatten gikk etterhvert over på de som leier ut skjul til andre og det moralske rundt det. Noen fremstilte disse som umoralske kyniske aktører. Det er jeg uenig i.
Jeg skulle gjerne delt ut en medalje både til Terje Sylte, Ole M. Dahle, Lassi Rautiainen og alle de andre. De er et godt eksempel på hvordan miljøbasert turisme kan bli levedyktig på bygdene.

* Tenk hvor mange gode bilder det har blitt tatt på slike steder!

* Tenk hvor mange fotografer som kommer hjem som dyrenes ambassadører etter slike besøk!

* Tenk hvor mange nye naturvernere som blir skapt på disse stedene!

* Dette er arter som har blitt forfulgt i generasjoner og som folk nå får et sterkere forhold til.

Det blir også skrevet om at det har blitt skutt 200 kråker og brukt som åte på en foringsplass for hauk. Forferdelig? Nei! Kjempebra, sier jeg. Det er alt for mye kråkefugl. På grunn av at vi mennesker har breiet oss, har det blitt massevis av kråkefugl og lite hauk. Vi utryddet nesten rovfuglene og hva ble resultatet? Enda mer kråkefugl og ikke mere småvilt (Snarere tvert imot). Dersom noen skulle bli utestengt fra Biofoto for å jakte kråke, så melder jeg meg ut. (Det betyr selvsagt ikke at jeg er kråke-motstander. Disse hører selvsagt også hjemme i naturen, men ikke i det antallet som man kan se i dag).

Foto: Selvportrett i den lille bua ved tjønna. Det var slitsomt å sitte 6 dager i denne bua, nesten uten søvn. Jeg satt aleine hver natt og kunne derfor ikke duppe på skift. Redningen ble Harry Hole på lydbok. Det ble det kun 3-4 timer søvn i døgnet disse dagene. Jeg sov bak i Toyota Hiacen når jeg ikke var i bua, fordi budsjettet mitt tillot ikke skikkelig overnatting sammen med de andre fotografene.

Det er rart at virksomheter blir mistenkeliggjort og tillagt andre motiver, så fort den er litt kommersiell. Jeg liker ikke at de som driver å tilrettelegger for andre fotografer, skal fremstilles som kyniske, kun på grunn av at de tjener penger på å lokke inn disse for andre. Det er mange som ikke har mulighet til å gjøre slike åteprosjekter selv og at de må betale en slant for all forarbeidet er rett og rimelig. Det er faktisk en fordel at folk kan leie et skjul framfor å begynne sitt eget prosjekt i mange sammenhenger og selv om jeg holder på mine eget åteprosjekt om dagen, (Og har snakket varmt om det) så er jeg ikke imot å leie en plass i et skjul. Snarere tvert i mot.

Jeg har mottatt hjelp i form av epost og veiledning om hvordan jeg kan få til dette av både Terje Sylte og Ole M. Dahle. At disse bidrar med hjelp og kunnskap, tross av at de driver kommersielt med det samme, det sier litt om disse to etter min mening. De virker opptatt av at dette skal gjøres seriøst og skikkelig. Det er mitt inntrykk.
Det er også mitt inntrykk at de som er skeptiske til at man kan leie seg skjul for å få bilder av eksotiske arter, aldri har gjort det selv. Ergo: De vet ikke hva de snakker om. Jeg har ennå ikke hørt noen som har sett hva dette går ut på og som er motstandere av det. Eller som sammenligner slike bilder med bilder tatt i dyrehage. Jeg oppfordrer alle skeptikere til å leie seg en natt i et skjul. Det er greit å vite hva man kritiserer.
Jeg mener ikke å reise noen ny debatt, her på denne siden. Jeg tar bare standpunkt. Diskuter gjerne under Kjartan Trana sitt innlegg her:

mandag 16. november 2009

Ap og Frp vil forgifte Bøkfjorden

Blinde kommunepolitikere + overkåthet på lokal næringsutvikling = Naturen blir den store taperen.

Enkelt regnestykke. Vi har sett det før. I Finnmark kan dette få store konsekvenser. Representanter fra Ap og Frp ved Sør-Varanger kommune, har gått inn for utslipp av 500 tonn av giftstoffet lilaflot i Bøkfjorden. Syd-Varanger gruver vil slippe ut slippe 1,5 tonn Lilaflot sammen med 342 lass avgang, hver dag de neste 15 årene

Vedtaket har skapt sterke reaksjoner. Bøkfjorden er nasjonal laksefjord. Den er også svært viktig for fangst av kongekrabbe (Bugøynes). Bøkfjorden er rik på fisk, fugleliv og sel. Slik saken står nå er det SFT som skal avgjøre saken.

Foto: Det tok ikke lang tid å finne noen bilder fra Bøkfjorden i mitt arkiv. Dette er noen få bilder jeg har vist tidligere fra denne fjorden. _MG_9698

Å ta stilling er ikke alltid like populært

Trine Beddari og Tommy Karlsen har engasjert seg sterkt i kampen mot vedtaket og etablert en facebook- gruppe mot innstillingen. De har måtte tåle beskyldninger som at de er mot gruvedrift og lokal utvikling. Bra at noen tørr å si ifra, selv om det alle ikke er enige. Takk til Tommy og Trine!

Jeg setter pris på alle som melder seg inn i Facebook- gruppen og tar stilling mot dette. (Jeg er selvsagt medlem, sammen med 1300 andre).

Facebook- gruppe mot giftutslippet: http://www.facebook.com/group.php?gid=149820614662


Vis Kart- blogg i et større kart

LES og SE MER HER:

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Sydvaranger_Gruve_AS

Fylkesmannen:http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2130&amid=2807706

Google: Søkeord Lilaflot og Bøkfjorden: http://www.google.no/search?sourceid=chrome&ie=UTF-8&q=lilaflot+syd-varanger

Bellona: http://www.bellona.no/filearchive/fil_Brev_til_SFT_ang_Sydvaranger_3_september_2009.pdf

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilertKlikk: klikk.no/friluft

onsdag 11. november 2009

Kampen om Fulldøla

22 grunneiere, Notodden Energi og Tinfoss AS har søkt om å opprette småkraftverk i elva Fulldøla, mellom Follsjøen og Tinnelva. Det planlegges 2 km lang rørgate fra Follsjøen og ned gjennom et område mange har et forhold til. Ved elva går også en verneverdig tømmerrenne, som i følge utbyggerne ikke vil komme i konflikt med utbyggingen. Rørledningen skal graves ned. I Fulldøla finnes den totalfreda elveperlemuslingen.

Foto: Askeladden og trollet ved Fulldøla. EOS 5dmarkII med 24-105 f/4 is usm. ISO:50. 2,5 sekund @ f/22.

Inspirasjon: T.Kittilsens bilde av Sam Eyde som Askeladden, fra Svelgfoss i Tinnelva. Jeg syns det var morsomt å bruke dette virkemiddelet i dette bildet, da området er industrihistorisk interessant og Rjukan og Notodden Kommune samarbeider om å komme på Unescos verdensarvliste.

Kittilsen var som kjent i lomma på Sam Eyde da han malte disse bildene og han malte Eyde som Askeladden med troll i fjell og vesner i fossene (I kjent Kittilsen stil)  Eyde skulle temme kreftene i Svelgfoss, som en moderne Askeladden. Se flere av Kittilsens bilder her

_MG_9848Som naturfotograf må man bruke de elemenentene som finnes på stedet og det lyset som er tilgjengelig. Fulldøla har ikke noen kjempefoss, men Fulldøla har tømmerrenne. (Det skal man heller ikke kimse med!) Troll finnes også for den som kan se etter og Askeladden er den som beveger seg ut i dette området med kamera rundt halsen. Jeg syns jeg lykkes ganske bra med bildet jeg. Hva syns du?

Barndomsminner fra området

Første gangen jeg kan minnes å vandre i området var med min Bestemor og Bestefar. Jeg husker kun fragmenter fra så langt tilbake, men jeg kan huske at jeg så hoggorm for første gang og at vi plukket tyttebær og drakk kaffe av Bestefars gule termos. Jeg har gått i området de to siste dagene for å fotografere og det var et kjært møte med mine barndomsminner.

Motstand mot ubyggingsplanene

Mange bruker området til å plukke sopp, bær eller for rekreasjon og alle har sine personlige minner fra området. Utbyggingsplanene skaper derfor motstand. Det er blant annet opprettet en facebookgruppe for de som er mot utbygging. (Se her.)

Lokalavisa Telen forsøker å dekke saken: Se her.

Avisa TA skriver om “det vanskelige kraftvalget!", fordi eksisterende dammer vil bli fjernet, noe som medfører lavere vannstand, mens utbygging medfører forringelse av friluftsområdet.

Et annet viktig argument i saken er at Fulldøla har den totalfredete elveperlemuslingen: Les mer her. Og NRK om muslingen i Ut i Naturen her: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/503517 (17- minutter ut i innslaget).

_B6X9822-Edit Foto: Tømmerrenna ved Fulldøla. EOS 1ds markII med 16-35 f/2,8 is usm. Trippeleksponering @ f/22. (Samme fokusplan, men dogg på linse etter inspirasjon fra et av Dag Røtterengs siste bilder i sin blogg.  NB! Første gang jeg har forsøkt denne teknikken. .)

På generelt grunnlag er jeg motstander av utbygging av småelvene.  Miljøpolitisk er kraftverket for lite til at det skal være noe argument og de eneste som tjener på utbygging er grunneierne. Grunneierene i området er greie folk det. Jeg kjenner dem selvsagt. (Gransherad er ikke store bygda). Og jeg forstår selvsagt næringstankene bak prosjektet. Allikevel er tjener det store flertallet av oss ingenting på slike småkraftverk. De forringer vanligvis friluftsområdene og småelvene. (Om dette er aktuelt i denne saken, har jeg satt meg for dårlig inn i detaljene om til å være helt skråsikker, men at jeg er kritisk er ingen hemmelighet).

Når det gjelder tømmerrenna skal den vistnok få være som i dag og det syns jeg er svært viktig. Grunneierene påstår at utbygginga ikke vil ses, siden inntaket går i fjellet og rørgata skal legges i grunnen og vannstanden i elva skal ikke bli mindre enn i dag, annet i flomperiodene. Men jeg er skeptisk. Spesielt er jeg redd for vannstanden i Follsjøen, samt en evt. forringelse av området vedr. nedgraving av rørgate.

_B6X9863-EditFoto: Rogn og Fulldøla. Canon EOS 1ds mark III, EF: 70-200 f/2,8 IS USM L. Teknisk: To eksponeringer @ f/10 iso 50. (To skarphetsplan og vind - kalt soft-fokus- kjent teknikk- Ø.Søbye har skrevet en artikkel om teknikken om du ikke kjenner den fra før: Les den her)


Vis Kart- blogg i et større kart

Kommunestyret 12.11.2009

Kommunestyret vedtok 12.11.2009 flertall for utbygging. Les her.

Generelt må innrømme at jeg har ganske liten tro på lokaldemokratiet i slike saker. At det gikk denne veien, var derfor ingen stor overraskelse. Mange ganger har vi sett at lokalpolitikerne tar avgjørelser som går mot naturvern med kortsiktig gevinst. (Ja, jeg tenker blant annet på  Lilaflotsaken i Sør-Varanger. Kommer tilbake til denne seinere.).

Akkurat nå håper jeg at gruneierne i område klarer å gjøre utbygginga på en slik måte at vi ikke kan se det. Jeg er skeptisk, men at rørgata skal legges gjennom grunnen og borres gjennom fjell det øverste partiet beroliger (litt).

Vi får se om utbyggerne for lov av NVE til utbygginga, men at kommunestyret har gått inn for dette veier vanligvis tungt. Jeg håper at området forblir av en slik karrakter at fremtidas generasjoner også kan få oppleve det jeg så på disse fototurene i området.

Miljøvern og Naturvern- to forskjellige ting?

Det virker på meg som en del tror dette er positive miljøtiltak mot fossilt brennstoff. Snakk om å være naive. Et småkraftverk alla Fulldøla produserer kraft til 500- 750 hustander. Dette betyr ingening med tanke på kampen mot bruk av fossile energikilder.  Jeg blir forbanna når jeg leser slike vill- ledende argumenter.

_B6X9783-EditFoto: Fulldøla. EOS: 1ds mark III /24- 105 L IS USM @f13. Flere eksponeringer, men har slettet flesteparten av rawfilene fra denne dagen, da jeg syns det var så mye skrell. Dette var kanskje ikke helt hugæli allikevel. Trur det var 4 eksponeringer deriblandt ett med bevegelse i kamera, men som sagt er jeg litt usikker på hvor mange filer jeg tok med i dette bildet.

Ja, jeg må vel kalles naturverner. Jeg er imot utbyggingen av småelver og utbygging av vindmølleparker i noen av våre fineste kystområder. Jeg er tilhenger av en bærekraftig stamme av rovvilt og fredning av større villmarksområder. Jeg kritisk til tyngre tekniske inngrep som veidrift, kraftgater, med mer i mange områder, men ikke alle. Jeg syns det er viktig å ta vare på naturen vår. Det er naturvern, men det er også miljøvern, selv om det enkelte ganger kan virke som det er konflikt mellom disse. Jeg gir all honør til de av våre folkevalgte som er klarsynte nok til å se dette og som verner større naturområder for framtida.  Det er investering i fremtida.

Når det er sagt er jeg heller ikke fanatisk og jeg forstår at enkelte områder må vi tolerere hyttebygging, kraftgater, veibygging og andre inngrep i naturen. Slik sett må vi kanskje ta ekstra vare på de områdene som er av nasjonal betydning. Området ved Follsjøen er etter min mening ikke et slikt område, men at det er et vakkert og viktig område for oss i lokalmiljøet er sikkert og helst skulle jeg sett at det ikke ble noe av planene.

Hva mener du om utbygging av småelvene. Syns du det er greit?

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube: http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert -- Klikk klikk.no/friluft