Ulike stilerarter innen naturfoto

Jeg skrev i feltbloggen min for kort tid tilbake at jeg forsøker å tenke ulik bruk og forskjellig typer formidling når jeg er i felten og tar bilder. (Her er det innlegget)

Hvilke objektiv jeg bruker, hvor jeg har fokus, hvordan jeg benytter instillinger på kamera og annen teknikk er ofte planlagt og gjennomtenkt allerede i felt. Andre ganger er det tilfeldigheter som gjør hvilket uttrykk bildene får. En gang i blant får jeg også bilder som kan brukes i ulike sjangre ut fra etterbehandlingen av bildene.

Jeg har plukket ut fire ulike bilder som er tiltenkt forskjellig bruk og som uttrykker ulike bildestiler. Jeg er spent på om noen av bildene faller i smak.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert –Klikk: klikk.no/friluft

Natur & Foto- Naturfotografene krever sin plass 1

Foto: En rådyrbukk i skogen, fotografert i forrige uke. Jeg har mye moro med rådyra om dagen.

Det er nå snart ett år siden jeg skrev innlegget: Naturfotografering, den nye folkejakta her i bloggen min. Jeg stilte også spørsmål om media hadde klart å følge med i tiden. Jeg tenkte da på det store antallet nye naturfotografer og at dette ble lite gjenspeilt i norske naturblader.

Nå har altså Naturfotografene fått sitt eget magasin: Natur & Foto heter det. Det skal bli spennende å følge utviklingen. Jeg gratulerer!

Det skal bli spennende å følge med på utviklingen til bladet. Gode naturbilder blir det nok. Jeg håper at de klarer å gjøre et flott magasin, når det kommer til layout, reportasjefoto og naturstoffet og at det ikke kun blir et oppgulp av gode naturbilder, med en fattig tekst til. Veien kan bli kort til et laaaaaaangt gjesp og slike magasiner skumleser jeg i løpet av 2 minutter.

Første nummer

Første nummer har i alle fall mye spennende stoff. Jeg har bladd litt i det og at jeg får følelsen av at dette er jeg ikke ferdig med, så er det bra. Litt How to do- stoff, litt dyrestoff, litt natur, litt reise, noen portrettintervjuer var det mest av i det første nummeret. Jeg trur at løssalgskjøpere (og oss andre) vil få følelsen av at de får det de betaler for.

Når det kommer til layout og bilder, kan slike magasiner fort bli litt kjedelige (Ironisk nok). Tabloide bilder som gjør seg i magasiner og i presse er ofte noe ganske annet enn hva som gjør seg på fotokonkurranser. Når det kommer til tekst (både vinkling og innhold) vil jeg tro at dette vil være en utfordring, også med en gjeng fotografer og dette er (nesten) like viktig i et magasin som det gode bildet. Innfallsvinkelen kan fort bli den samme og den gode skribenten må til for at en artikkel skal bli bra.

Jeg har lyst å trekke fram noen gullkorn i det første bladet. Det finnes mye godt stoff der både på tekst og bilder. Det er allikevel et par saker som jeg syns utpeker seg: Tom Schandy: Japan, Snøstorm og spa og intervjuet med Vincent Munier, syns jeg er eksempler på meget godt stoff. Disse interesserer meg. Dersom det blir mer av slikt har vi mye å glede oss til. Dette betyr ikke at det andre stoffet er dårlig. Snarerer tvert i mot. Her er det mye å lære og som underholder og inspirerer. Bildematrialet er førsteklasses som forventet.

Jeg gratulerer (og jubler) over at vi endelig har fått vårt eget blad. Det kjennes litt slik.

Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no --Min offentlige blogg:http://villmarkshistorier.blogspot.com -- Min mobile blogg:http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com -- Youtube:http://youtube.com/villmarkshistorier -- Twitter: http://twitter.com/janeilert –Klikk: klikk.no/friluft

Tett på bjønn!

 

Det er vanlig å tenke oftere på bjørn i nord enn i sør. Kanskje har den gått over den steinen der? Kanskje den sto ved den maurtua der borte i går. Dersom jeg gikk her to minutter tidligere ville jeg kanskje møtt den? Slike tanker får man gjerne når man går i bjørneterreng, der man møter sportegn etter etter bjørn titt og ofte.

I går var jeg (som tidligere fortalt) å fotograferte ved et vann i nærheten. (Les mer om det i mobilbloggen min). Vi så et par sportsfiskere på andre siden av vannet og jeg kjente dem straks igjen i kikkerten. Dette var Frank Andre og Stein Are.

Litt seinere trakk fiskerne seg tilbake nordover. Ikke lenge etter gikk vi også mot bilen. Jeg pekte på en maurtue til turkameraten min og sa: -Sjå her har bjønn vore å rota, mens jeg pekte på ei flat maurtue.  Like etterpå hørte vi et bikkjespann som lagde et helvete og tenkte ikke mer over den saken.

Skremte b jørn på 3 meters hold

I dag snakket jeg med Frank Andre (En av fiskerne). Han skremte opp en bjønn (Sannsyneligvis en binne for den var veldig lys) ved et vierkratt. Bjønn sprang vekk fra 3 meters hold gjennom krattskogen og ut på en myr. Der reiste den seg på bakbeina for å få oversikt over situasjonen.

Slik har det seg altså at vi var 300-500 meter unna en bjørn i går, uten å vite noen ting om det. Det er slik det sannsyneligvis vanligvis er. Men denne gangen fikk vi tilfeldigvis greie på det. Siden Stein Are og Frank Andre nesten tråkka på den. 

 

Frank-Andre og Stein Are var heldigere enn oss og fikk seg ett minne for livet. Man møter ikke så ofte bjønn i Norge. Dette er opplevelser som sitter.

 

I dag var vi inn for å se etter sportegn. Kanskje bjørn hadde ett kadaver i nærheten? Kunne vi finne noen hårrester e.t.c? Men resultatet var som det pleier å være (ingenting). Jeg har faktisk sittet en hel natt i den samme området i en fjellduk å sett etter bjønn, men det er et par år siden nå. Den gangen så jeg et lemmen på en hel natt. (hahaha. Jeg kan le av det i ettertid).

 

Denne gangen ble det bare en liten kikk etter sportegn. Men neste gang kanskje det blir ett bilde? Bjønnemøter i Norge syns jeg nemlig er ekstra stas og spennende å ha i fotoarkivet.

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

Lappfiskand, rødrev, dvergmåke med mer

Har du en slik våt type? Her syns jeg at uttrykket våt til skinnet kommer til sin rett. Jeg tok bildet for ett par dager siden.

Jeg skreiv akkurat et innlegg i mobilbloggen min om Fenris som ikke bruker hundehuset om dagen fordi han mangler myk halm å ligge på. Jeg hørte han sutret litt i natt. Det sprutregnet ute og det er kun omkring 5 varmegrader og nordavind. Da er livet hardt ute i naturen. Fenris er det selvsagt ikke synd på. Han har hus om han gidder. Da er det værre med denne lurvete karen.

Tilbake på kjente trakter

I dag dro Bertil Caselen (ornitolog) og jeg til et vann for å se etter fugler. Jeg har besøkt dette stedet regelmessig i 4 år nå og normalt har det vært 30-40 dvermåker på stedet og 8-12 smålom blandt annet. I år var det kun 4 par dvergmåser på stedet. I tillegg hadde det kommet 4 par hettemåker. Dette likte jeg dårlig og må følge med videre i årene som kommer. En årsak kan være at vannstanden var unormal høy og da kan det hende at det kan være vanskelig å finne hekkeplasser.

Denne lokaliteten kan få en del fugleelskere til å bli våte i buksa. Kanskje spesielt på grunn av dvergmåke og lappfiskand som er uvanlige i Norge, men også for den store bestanden av hekkende og fiskende smålom. (Dette er ikke naturreservat)

Vi så blant annet:

4 par dvergmåker

4 par hettemåker

1 brushane

1 lirype

2 Toppand

2 Stokkand

2 Siland

1 Rugde

10 smålom

1 lappfiskand (Se bildet og les om den i mobilbloggen).

2 Rødstilk

1 Grønnstilk

Og mye småfulg, men gidder ikke skrive alle.... .

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

NORD I VILLMARKA- BOKA ER HER!

Boklansering

Endelig er boka her. Boka kom til Norge i dag.

Jeg har bestilt 500 eksemplarer av opplaget på 5000. En del bøker er forhåndssolgt på foredrag og nettsidene. En del venner har satt av bursdags- og julegaver til alle friluftsglade som de kjenner. Jeg regner med at familie, venner, kollegaer og bekjente kommer til å ta et solid hogg inn i den bunken. Takk for det. Senere blir det vel en del foredragvirksomhet o.s.v. 

Boka kan bestilles fra denne siden: http://www.weplay.no/bokbestilling.html . Jeg sender bøker ut fortløpende med faktura vedlagt. Det er veldig hyggelig om jeg får mulighet til å legge igjen en liten hilsen. Kryss da for at du ønsker signert eksemplar /eksemplarer. Du kan også legge igjen en kommentar.

Les mer om dette på hovesiden: http://villmarkshistorier.no

Dersom det er noe helt spesielt finner du kontaktinformasjonen min HER.

PDF- bilder fra noen av sidene er på plass i løpet av kort tid.

Hjelp meg å spre ryktet om boka videre!

Del på Facebook

Beverjakt i Beverdalen

Beverjakt med kamera

I desember så jeg sportegn etter bever. Jeg fotograferte landskap og lå merke til noen spor ved ei lita tjønn. Det var beverspor i snøen der. Det lå jeg meg på minne.

Litt senere på året, kunne en kompis og jeg følge med på sportegna i dalen. (Den som har fulgt med i mobilbloggen har fått med seg det). Kameraten min har lang tid erfaring med beverjakt og hadde mye å lære bort. Jeg kan nesten ingenting om bever. Jeg husker den fra fisketurer i Tinnelva fra barneåra, men jeg har aldri forsøkt å fotografere den. Jeg har fotografert bisam i Nord- Norge og det var derfor spennende å følge med på sportegna.

Ut på våren var det på tide å forsøke å få noen bilder. De to første turene ble bomtur, men slikt er jeg vant til, så det var bare å smøre seg med tolmodighet. I begynnelsen av mai sjekket jeg området jeg observerte på vinteren. Jeg lusket stille rundt i skogen og observerte sportegn. Beveren hadde hatt det travelt i området og det var mange sportegn. Jeg brukte håndkikkerten flittig på denne turen og plutselig lå jeg merke til et brunpelset dyr kun 50 meter fra meg. Jeg satt meg ned i myra og tok et par bilder (for dokumentasjon). Så sneik jeg meg litt nærmere. Da oppdaget jeg plutselig at det var ikke en bever, men minst tre. Jeg studerte dem mest i håndkikkerten, gjennom ei lita furu, før de svømte vekk. Så lurte jeg meg noen meter nærmere i håp om at de kom tilbake. Det tok ikke mer enn fem minutter før beveren svømte tilbake. Den satt seg på samme stedet som tidligere. Skumringa nærmet seg og det var dårlig lys for å fotografere uten stativ med 700mm brennvidde, men noen bilder ble det allikevel. I alle fall for dokumentasjon. Blinkskuddene får vente til senere i sommer.. En liten unge kom å hilset på den gamle og de hadde en liten prat der borte. Hva de snakket om vet jeg ikke, men plutselig hoppet gammel`n i vannet og plasket med halen. Kanskje den hadde fått været av meg. (For vinden var ikke helt på min side). 

Del på Facebook

Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com  / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft 

Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar

I gaupas jaktmarker

Tankespinn:

- Rådyret er veldig vakkert, spenstig og sydlandsk. De bringer tankene mot gaseller og annet klima. De passer egentlig ikke inn her i innlandet i Telemark. Spesielt ikke på skikkelige (normale) vintre som i år. De er alt for smekre, vakre og spenstige og skjøre, tenker jeg. I Østfold, Vestfold og kystfylkene, samt på Sør-Vestlandet må det være flott å være rådyr.

Rådyr fotografert 8. februar i år. (Trykk på bildet for stor versjon)

Om ikke vinterkulde, sult og snømengder var nok, så finnes gaupa. I Skandinavia er denne katta på hjortejakt, akkurat som løvene jakter gaseller i Afrika og antiloper i Asia. Så om vinteren gjør rådyra lurt i å flokke seg. Mange øyne ser bedre enn ett. Dessuten er det god hjelp å være flere til å tråkke spor i dyp snø. Reven, løshunder, kongeørn og jegere er andre fiender rådyra har.

Heldigvis finnes det noen som forbarmer seg over disse rådyra. Vinterforing gjør vinteren enklere for dem. (Det skal jeg fortelle mer om senere).

Gaupespor: Trykk på bildet for stor versjon

Capreolus Capreolus

VISTE DU AT?

Rådyret er Norges minste hjortedyr, og finnes over det meste av landet. Rådyret kom først til Norge for 100 år siden, men har blitt mer og mer vanlig siden. Det er et lite, vakkert hjortedyr og det veier ca. 18-30 kg. Rådyret har spinkle ben og spisse klover. Om sommeren er pelsen hos rådyret rødbrun og om vinteren gråbrun. Rådyrbukkene har et enkelt gevir.

Habitat: Rådyret liker seg i tett granskog og mye blandingsskog. Det bygger ikke bosted, men sover der det passer. Ungene blir også født ute i "det fri".

Ligge og beitegrop fra rådyr i Telemark (Trykk på bildet for stor versjon)

Les et annet blogg- innlegg, med sportegn etter rådyr her.

Dette sier Wikipedia om sportegn etter rådyr

Mat: Rådyret spiser gress, urter, løv og bær. Korn fra åkeren og hagevekster liker den også godt. Om vinteren spiser rådyret mest blåbærlyng, røsslyng og kvister fra løvtre. Er det snø sparker den seg ned til lyngen under.

Annet: Mye snø er ikke bra for rådyret, fordi den har så spinkle ben og spisse klover som går gjennom snøen. I harde vintre dør mange rådyr.

Del dette innlegget på facebook

 

Alt innhold: © Jan-Eilert Pedersen

Villmarkshistorier / Villmarkshistorier- blogg

Elg: Tøff storspiser i vinterskogen!

Skogen ligger snøtung. Ei elgku med to kalver har funnet veien til ei solrik li og står å beiter på en brisk (Einer). For et fordragelig liv, tenker jeg. Å gå beitende fra det ene stedet til det andre.

TRYKK PÅ BILDENE FOR Å FÅ SE STØRRE VERSJONER.

Elgkua får et snøras fra ei furu i bakhodet og kalven har massevis av isklumper i skjegget. Det ser unektelig veldig kaldt ut. Jeg er fornøyd over denne detaljen. Det er slike små øyeblikk jeg ønsker å dokumentere og formidle. Godt og varmt har den det nok allikevel. Elghåra er hule og isolerer derfor  godt. Jeg finner det fasinerende å studere dyra. De er så godt tilpasset.

Viste du forresten at en voksen elg spiser omkring 15 kg kvist daglig, på vinterbeite? Femten kg furukvist! Det    står det respekt av. Prøv selv! En kalv spiser visst nok omkring halvparten. 

Sommerstid spiser en voksen elg omkring 50 kg plantemasse. (Helt uten dressing!) Da snakker vi! 50 kg med rogn, vier, osp, bjørk, elvegrass og alt annet den gasser i seg. Det er ganske rått!

Sistnevnte vet jeg fordi jeg pleier å slå opp og lese litt om artene  når jeg kommer hjem. Dette gjelder både fugler og pattedyr. Jeg finner det underholdene og lærerikt å ta en kikk etter fakta. Elg har det latinske navnet Alces alces. Vår europeiske underart heter: alces alces alces og så videre. Det høres kanskje teit ut å slå opp å lese om elg? Nei, det er utrolig hva man ikke kjenner til, selv blandt norske arter.  Jeg syns det er spennende å bli bedre kjent med dem. Slik lærer man mer om naturen. Les hva wikipedia skriver om elg her:  http://no.wikipedia.org/wiki/Elg

Neste innlegg kommer til å handle om naturfotografering. Det kommer ganske snart.  Følg med videre!

Del dette innlegget på facebook

Alt innhold: © Jan-Eilert Pedersen

Villmarkshistorier / Villmarkshistorier- blogg