SYKEPLEIER PÅ 113
Jeg sitter på flyet fra Kirkenes til Gardemoen og skriver dette blogginnlegget. De siste par ukene har jeg vært i Kirkenes og arbeidet som sykepleier på AMK-Finnmark (113). (Eller AMK-Hælvete som en av mine kollegaer kaller det. ). Noen ganger kan det kjennes som helvete. Stress, nød og elendighet i en stor suppe. Men selv om man får all mulig nød rett inn på trommehinna er det en svært positiv og spennende jobb. Og kanskje setter man ekstra pris på stillheten og drømmer litt oftere om livet i villmarka, ved slike jobber.
Randulf Valle i bladet Friluftsliv, spurte meg en gang om hva jeg ville anbefale andre som har lyst til å leve av naturfotografering. Jeg svarte at jeg ikke vil anbefale det i det hele tatt, dersom målsetningen er å være mye i felten. Å være sykepleier gir like mange timer i felt (Sannsyneligvis flere) og man kan i tillegg velge seg arbeid hvor som helst i Norge og store deler av verden. En jobb som naturfotograf krever like mange timer i sivilisasjonen (og foran pc) som andre jobber.
Sykepleieryrket er derfor helt perfekt for meg å kombinere med naturfotograferinga. Enorm etterspørsel etter arbeidskraft gjør at frilansere (som meg), enkelt får nok arbeid til å dekke inn lange turer i villmarka (dersom dette er målet). Dessuten er frilanser-sykepleier noe av det frieste man kan tenke seg. Man velger selv når man ønsker å jobbe og hvor. Slik sett er dette en perfekt jobb å kombinere med andre jobber. For min del naturformidlinga. Det gjør at man ikke har noe leveringspress og kan derfor gjøre det man føler for. I vårhalvåret i 2009 var jeg kun sykepleier i tre uker, mens nå planlegger jeg en litt mer intensiv periode i helsevesenet det neste året. (Kun som frilanser)
SYKEPLEIER PÅ AMK (113)
Å være sykepleier på 113- er en sterk kontrast til livet i villmarka. Jobben består i å kommunisere med publikum i nød og krisesituasjoner, som f.eks: ulykker og akutte sykdomstilfeller. Hjelpen koordineres ut fra behov. (F.eks ved å sende ambulanse og redningshelikopter, samarbeid med andre amk- sentraler, politi, brann med flere). I løpet av sekunder skal du fatte riktig beslutning og gjøre riktige tiltak.
Rent fysisk sitter vi ved AMK-Finnmark, 3 operatører. Vi har hver vår arbeidsstasjon med headset og pc med 4stk- 24 tommers dataskjermer. Vi arbeider i team og oftest to operatører på hver hendelse. I tillegg til besvaring av 113-samtaler og effektivere disse styrer vi ambulansetrafikken i hele Finnmark, som består av 34 ulike ressurser. Finnmark har de lengste ambulanstransportene i landet og ofte kan det ta en hel arbeidsdag for en ambulanse å kjøre tur/retur sykehus. Enkelte ganger må vi bruke 2-3 ulike ressurser (Ambulansebil- ambulansebåt- ambulansefly- redningshelikopter) for å få pasienten til sykehus. Møteturer er hverdags. Det er helt dagligdags med vinterstengte veier på grunn av uvær. Det er ganske vanlig med finske og russisktalende innringere. (Samisktalende er sjeldent et problem) og det skjer regelmessig at vi har ambulanser i Finland ved ulykker!
Alle disse spesielle elementene gjør at AMK-Finnmark har stor trafikk ved sentralen tross kun 75000 innbyggere. (Det tar tid når man skal frakte pasienten 30 mil til sykehus). Ofte endrer tilstand til pasienten seg underveis og vi må gjennomføre tiltak i forhold til det. Befolkningsgrunnlaget tydeliggjør derfor ikke arbeidsmengden til sentralen. AMK- Finnmark er landets største AMK-sentral i geografisk utstrekning.
De viktiste egenskapene for en AMK-operatør er kommunikasjon, empati og simultankapasitet. Kunnskapsfeltene er sykepleie (alt fra medisin, førstehjelp og så videre, til det redningstekniske.), flåtestyring av ressurser, radiosamband, datakunnskap, kartverk og geografi og så videre. Det er intenst å arbeide med tilfeller som omhandler liv og død og der dine ferdigheter og beslutninger er livsnødvendige. Vi redder liv vært eneste vaktskift. Jeg syns det er en viktig og spennende jobb. Dessuten står den i stor kontrast til mine andre drømmer og lidenskaper. Jeg får brukt og utviklet andre sider av meg selv.
KIRKENES
I Kirkenes kommer tankene og drømmene om villmarka. Synet (og lukta) av furete, sota ansikter, som er innom Kirkenes for å proviantere er vanlig. Noen ansikter er kjente, andre er nye. Eventyrere som er på tur til Pasvik, Vätsäri, Gallok, Kola eller andre nærliggende områder. Alle med drømmer og optimisme i øynene, som moderne gullgravere, der jakta på gull er byttet ut med jakta på stillhet, ensomhet og storørret.
I butikker og kjøpesenteret går folk ofte rundt i fjellklær, med samekniven i beltet. Enkelte kommer vandrende opp gågata med tungtlasta sekker og polarhunder med kløv. -Er du på tur inn eller ut, er det kanskje noen som spør, men ingen reagerer særlig på synet.
Dette gjør at tankene raskt vender innover mot egne opplevelser og drømmene mot nye prosjekter skyter fart.
TILBAKEMELDINGER PÅ BOKA:
Her om dagen fikk jeg en svært hyggelig tilbakemelding fra en kar, som kom for å kjøpe bok nr. 2. Han hadde lest boka to ganger og hadde fulgt med på www.villmarkshistorier.no i flere år. Han kunne fortelle at formidlinga hadde vært en viktig inspirasjon og medvirkende årsak til at han flyttet til Kirkenes. Jeg ble selvsagt svært smigret over historien til mannen.
Jeg har ellers hørt rykter om at det har vært ett par bokanmeldelser rundt omkring, men jeg har kun lest en. Tips meg gjerne om dere leser eller hører om en bokanmeldelse. De vil jeg gjerne få med meg.
BOKANMELDELSE SØR-VARANGER AVIS:
30/7- 2009 sto det en bokanmeldelse i Sør-Varanger Avis. Her har jeg sakset ett par sitater.:
Jan-Eilert Pedersens bok er grenseløs.
Naturen er hans land,
hans verden, hans hjem. Levende
skildret, eventyrlig vakre
naturbilder, kort sagt en forfatter
med et ydmykt forhold til en
natur som er et naturlig hjem for Jan-Eilert.....
De seks årene villmarksprosjektet
har vart tar han oss også med
gjennomen fotoutvikling fra diasfilm
til digitale bilder. Pedersen
skriver at han håper han
klarer å formidle opplevelsene
gjennom tekst, bilder og beretninger.
Svaret er et ubetinget ja.
Gjennom de knappe 250 sidene
får vi et innblikk i en rik natur,
sommer som vinter, som preges
av villmark, ødemark, frodige
mennesker, skildret av en mann
som elsker naturen og som bruker
mesteparten av sitt liv der.
Lidenskapen smitter over til
skildringen, som igjen smitter
over til oss lesere. Og sammen
med den levende fortellingen,
bildene, somer viet god plass og
med god gjengivelse av fargene.
Det ene blinkskuddet etterfølger
det andre......
Vi får innblikk i hvordan naturen
endrer seg fra årstid til årstid.
Her er måneskinn, solnedgang,
midnattssol, julefeiring og bursdager
i mørketid, bål første juledag
og nordlys, snø og overvann.
Her er rein, bjørn, gaupe,
ærfugl, ørn, bisam og hare. Her
er også blodpølse av reintarmer,
frostskader, nærbilder av gnagsår
forårsaket av ødelagte skisko.
Dette er også en del av naturopplevelsene.
Alt er skrevet og fortalt så levende
at vi føler en tilstedeværelse
fra perm til perm.
Reisen fra Finnmark er ikke lengre enn dette. Jeg får se om jeg knytter noen bilder opp til dette blogginnlegget senere..
Tusen takk for alle flotte tilbakemeldingene.
Jeg kommer snart tilbake.
Del på Facebook
Mine turer kan du følge på: Min hjemmeside: http://villmarkshistorier.no / Min offentlige blogg: http://villmarkshistorier.blogspot.com / Min mobile blogg: http://villmarkshistoriermobil.blogspot.com og på Klikk.no: http://klikk.no/friluft
Still gjerne spørsmål, eller legg igjen en hilsen eller kommentar
Da skjedde det mye i disse traktene. Det liker jeg å reflektere rundt, når jeg rusler i disse landskapene.
sommer. Eiendommen går ned til Tinnsjøen og hus og hytter ligger nede ved vannet. 
MAI
